Ryggjelledøgnfluer

Ryggjelledøgnfluer (Ephemerellidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule.

Ryggjelledøgnfluer
Nomenklatur
Ephemerellidae
Klapalek, 1909
Populærnavn
Ryggjelledøgnfluer
Hører til
døgnfluer,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 300 i verden, 13 i Europa, 3 i Norge
Habitat: i vann og ved vann
Utbredelse: hele verden bortsett fra Australia og New Zealand
Inndelt i

Flere av døgnfluene i familien Ryggjelledøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer.

Utseende rediger

Kroppen er brulig og mørk på farge og er mellom 6 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har tre haletråder (cerci). Vingene er ofte klare og skinnende uten fargetegninger.

Nymfene har en noe flattrykt kropp og kraftige føtter.

Levevis rediger

Ryggjelledøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer.

Ryggjelledøgnfluer har nymfestadiet i rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre innsjøer, bekker og større elver. Eggene legges på vann overflaten, i en klump, som løser seg opp slik at eggene spres i vannmassene. Nymfene lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men noen, også av andre mindre dyr. De voksne spiser ikke.

Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Men, livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.). I Norden tar utviklingen ett år.

Systematisk inndeling med europeiske arter rediger

I Norge er det 3 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste[1], med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening [1].

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene.

Nomenklaturen følger Puthz.[2]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Johansen & Lunde, 1993
  2. ^ Puthz 1978.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger