Åpne hovedmenyen
Rut, statue av Heinrich Maximilian Imhof, 1859.

Rut (hebraisk: רוּתRûṯ; gresk: ῬούθRhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente. I den kristne Bibelen er Ruts bok betraktet som en historisk tekst og plassert mellom Dommerne og Første Samuelsbok,[1] da den foregår «[i] de dager da dommerne styrte»,[2] skjønt den gammelsyriske kristne tradisjonen plasserer den senere, mellom Forkynneren og Høysangen. Boken har navn etter kvinnen Rut fra Moab, oldemor til kong David av Israel.

Boken forteller at Rut aksepterte israelittenes gud Jahve som sin gud, og det israelittiske folket som hennes eget folk. I Ruts bok 1,16–17 forteller Rut til Noomi, hennes israelittiske svigermor, at «Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.»[3] Boken ble høyt verdsatt av jøder som kom inn under kategorien jøder av eget valg, som bevis på betydelig tilstedeværelse av Boas i rabbanittisk litteratur. Ruts bok ble også benyttet liturgisk da den ble lest under den jødiske helligdagen Sjabuót («Ukene»).[4]

StrukturRediger

 
Innhøstingen på markene, illustrasjon av Gustave Doré.

Ruts bok er strukturert i fire kapitler:[5]

Akt 1: Prolog og problem: død og tomhet (1,1–22)

  • Scene 1: Setting av scenen (1,1–5)
  • Scene 2: Noomi reiser hjem (1,6–18)
  • Scene 3: Noomi og Rut ankommer Betlehem (1,19–22)

Akt 2: Rut møter Boas, Noomis slektning, på åkeren (2,1–23)

  • Scene 1: Rut i Boas’ mark (2,1–17)
  • Scene 2: Rut rapporterer til Noomi (2,18–23)

Akt 3: Noomi sender Rut til Boas på treskegulvet (3,1–18)

  • Scene 1: Noomi avslører hennes plan (3,1–5)
  • Scene 2: Rut på treskegulvet til Boas (3,6–15)
  • Scene 3: Rut rapporterer til Noomi (3,16–18)

Akt 4: Oppløsning og epilog: Liv og fullhet (4,1–22)

  • Scene 1: Boas med mennene ved porten (4,1–12)
  • Scene 2: Rut føder en sønn (4,13–17)
  • Genealogisk appendiks (4,18–22)

SammendragRediger

 
Noomi ber Rut og Orpa om å dra tilbake til Moab, William Blake, 1795
 
Rut i Boas' åker, Julius Schnorr von Carolsfeldt, 1828.
 
Noomi råder Rut om å gå til Boas' sengeleie. Amerikanske bibelkort, 1907.

I løpet av dommernes tid var det en hungersnød, og en israelittisk familie fra BetlehemElimelek, hans kone Noomi og de to sønnene Mahlon og Kiljon – utvandret til nabolandet Moab. Elimelek døde, og de to sønnene giftet seg med moabittiske kvinner: Mahlon giftet seg med Rut og Kiljon med Orpa.

Etter rundt ti år døde de to sønnene til Noomi i Moab, «og Noomi satt igjen alene, uten sønner og uten mann.»(1,5)[6] Noomi besluttet å dra tilbake til Betlehem, og ba sine svigerdøtre om dro til sine mødre og finne seg nye ektemenn. Orpa gjorde det, men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for [d]it du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (1,16)[7]

De to kvinnene reiste til Betlehem i begynnelsen av innhøstingen av kornet, og for å understøtte sin svigermor og seg selv tok Rut arbeid på markene for etterhøsting. Markene tilhørte en velstående mann ved navn Boas, som var vennlig mot henne da han hadde hørt om hennes lojalitet til sin svigermor. Rut fortalte Noomi om Boas’ vennlighet og arbeidet videre med innhøstingen av bygg og hvete.

Boas var en nær slektning av familien til Noomis avdøde ektemann. Han var derfor forpliktet av loven av Levirat (Yibbum) å gifte seg med Mahlons enke Rut for å videreføre hans families arv. Noomi sendte Rut til treskegulvet om natten og ba henne gå dit hvor Boas sov, og «ta teppet vekk fra føttene hans og legg deg der! Så vil han selv si deg hva du skal gjøre.» (3,4)[8] Rut gjorde så, Boas spurte hvem hun var, og hun svarte: «Jeg er Rut, tjenestekvinnen din. Bre kappen din over meg, for du er løsningsmann.» (3,9)[9] Boas velsignet henne og besluttet å gjøre det som var påkrevd, og la til at «For alle som bor i byen, vet at du er en hederlig kvinne.» (2,11) Han deretter anerkjente at han var en nær slenting, men det var en som var nærmere, og hun forble underkastet ved hans føtter inntil hun vendte tilbake til byen om morgenen.

Tidlig på denne dagen gikk Boas til byporten for å møte en annen mannlige slektning før byens eldre. Slektningen er ikke navngitt: Boas snakket med ham, men slektningen var ikke villig til å sette sin arv på spill med å gifte seg med Rut, og således frafalt sine forpliktelser, noe som gjorde det mulig for Boas å gifte seg med Rut. De overførte eiendom og innløste den, ratifiserte ved nærmeste slektning ved å ta av sandalene sine og overrekke dem til Boas. Rut 4,7–9 merket seg for senere generasjoner at

 Før i tiden var det slik i Israel når det gjaldt innløsning og byttehandel, at for å bekrefte en sak skulle man dra av seg sandalen og gi den til den andre parten. Slik ble en sak vitnefast i Israel. Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp det du!» Og så dro han av seg sandalen. Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er i dag vitner på at jeg kjøper av Noomis hånd alt som har tilhørt Elimelek, og alt som har tilhørt Kiljon og Mahlon.[10] 

Boas og Rut ble deretter gift og fikk en sønn. Byens kvinner feiret Noomis glede for hun fant en innløser av hennes familienavn, og Noomi tok barnet og la det mot brystet. Barnets navn ble Obed, og han ble far til «Isai, som ble far til David» (4,17). Han ble således bestefar til kong David av Israel. Boken avsluttet med en appendiks som sporet Davids genealogi tilbake til Peres, som fikk «sønnen Hesron, Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab, Amminadab fikk sønnen Nahsjon, og Nahsjon fikk sønnen Salma, Salma fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed» (4,18-22).[11]

TemaerRediger

Levirate ekteskapRediger

Ruts bok illustrerer vanskeligheten med å benytte seg av lover gitt i bibelske bøker som bevis på faktisk praksis.[12] Noomi forsøkte å sikre sin framtidige sikkerhet for seg selv og for Rut ved å arrangere et levirate ekteskap med Boas. Dette henviser til at når mann gifter seg med kona til sin avdøde bror, hvor ingen barn ble unnfanget fra første ekteskap, kalles det levirate ekteskap. Det første barnet som kommer fra denne andre ekteskap, er i praksis å regne som av den avdøde bror. Familien eiendeler blir innen familien da sønnen arver alt.[13] Noomi instruerer Rut om å avdekke Boas' føtter etter at han har falt i søvn, og legge seg ned. Da Boas våkner opp, er han overrasket over å se en kvinne ved sine føtter. Rut forklarer at hun ønsker ham å være hennes «løsningsmann», og således gifte seg med henne. Mange moderne kommentarer ser seksuelle hentydninger i denne delen av fortellingen og mener at omtalen av «føtter» som avdekkes er en eufemisme for kjønnsorganer.[14][15]

BlandingsekteskapRediger

Boken kan bli lest som en politisk lignelse knyttet til emner på tiden til Esra og Nehemja (300-tallet f.Kr.).[5] Det fiktive i fortellingen er etablert i begynnelsen ved navnene på figurene: ektemannens navn er Elimelek, i betydningen «Min Gud er konge», og hans hustru Noomi, «behagelig», men etter at hennes sønner Mahlon og Kiljon, henholdsvis «sykdom» og «fortæring», er døde, ber hun om å bli kalt Mara, «bitter».[5]

Referansen til Moab skaper problemer ettersom landet i bibelsk litteratur er assosiert med fiendskap mot Israel, seksuelt avvik, og avgudsdyrkelse. Til tross for dette er Rut fra Moab, «en hederlig kvinne», gift med en mann fra Judea, født en sønn som ble stamfar til kong David.[16] I motsetningen til budskapet i Esras bok og Nehemjas bok hvor blandingsekteskap mellom jødiske menn og ikke-jødiske kvinner ble aggressivt brutt opp, forteller Ruts bok at utlendinger som konverterer til jødedommen kan bli gode jøder, utenlandske hustruer kan ble eksemplariske følgere av jødisk lov, og det er ingen grunn til å ekskludere dem eller deres avkom fra samfunnet.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ Coogan (2008), s. 8.
  2. ^ Nettbibelen: Ruts bok 1,1
  3. ^ Nettbibelen: Ruts bok 1,16–17
  4. ^ Atteridge (2006), s. 383.
  5. ^ a b c West (2003), s. 209.
  6. ^ Nettbibelen: Ruts bok 1,5
  7. ^ Nettbibelen: Ruts bok 1,16
  8. ^ Nettbibelen: Ruts bok 3:4
  9. ^ Nettbibelen: Ruts bok 3,9
  10. ^ Nettbibelen: Ruts bok 4,7–9
  11. ^ Nettbibelen: Ruts bok 18–22
  12. ^ Grabbe (2004), s. 105.
  13. ^ «Ekteskap i ulike former og fasonger», HvisVokser
  14. ^ West (2003), s. 210.
  15. ^ For «føtter» som eufemisme for genitalier, se eksemplarisk Levine, Amy-Jill (2012): «Ruth», Newsom & Ringe, red: The Women's Bible Commentary, Westminster John Knox Press, s. 78-84. Den vanlige tolkningen, som gitt her, er at Rut er bedt om å avdekke Boas’ kjønnsorgan, men se Nielsen, Kirsten (1998): «Other Writings», McKenzie & Graham, red.: The Hebrew Bible Today, Westminster John Knox Press, s. 175-176, hvor det argumenteres at Rut avdekker seg selv.
  16. ^ a b Grabbe (2004), s. 312.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger