Rustad-mordet
Rustad-mordet er en betegnelse på drapet på grosserer Edvard Rustad i januar 1934, en kjent norsk uoppklart drapssak omtalt som «Norges første gangsterdrap».[1] Edvard Rustad drev i stor grad som skraphandler med kontakter i rivningsbransjen og ulike, også røffe, miljøer i Oslo.[2]
Saken fikk stor mediaoppmerksomhet i tiden og er ikke glemt nesten nitti år senere. Den trekkes fremdeles frem av krimreportere når uoppklarte mordsaker nevnes.
Hendelsesforløp rediger
Omtrent klokka 00:45 natt til 11. januar ble Rustad funnet drept i bilen sin, som sto parkert i Glacisgata ved Grev Wedels plass i Oslo. Dette skjedde ved at en patruljerende konstabel la merke til at en parkert Dodge med kalesje og sidegardiner sto uavhentet. Døra var ulåst, og i forsetet lå liket av Rustad innpakket i et pledd.[3] Han var skutt i bakhodet med fire kuler av kaliber 6,35 fra en automatpistol. Ammunisjonen var amerikansk og merket Western, 25 auto. Skuddene var blitt avfyrt mot Rustad mens han satt i bilen på høyre side (ikke ved rattet).[4]
Tidligere den 10. januar tok Rustad en telefon klokka 12:50. Etter telefonsamtalen gav han deretter beskjed til lagersjefen at han tok Dodgen fordi han skulle møte noen.[5] Like etter dette var han innom en kafé på Alexander Kiellands plass og drakk et glass øl.[6][7] Rustads bil ble så sett på vei oppover mot Alnabru, og personen som ringte, kan ha foreslått for Rustad å kjøpe noen maskiner fra en nylig nedbrent fargefabrikk på Alnabru, A/S Boston Blacking Company.[8] Dette stemmer godt overens med at fargepartikler som ble funnet under Rustads støvler, var de samme som dem på branntomta, og at Rustad også drev oppkjøp av vrakgods etter branner. Siden disse fargepartiklene antakeligvis ville ha gått bort dersom Rustad tok en lengre spasertur, er det sannsynlig at han gikk rett inn i bilen etter befaringa på branntomten, og deretter kjørte videre.[9]
Politiet jobbet i starten ut fra at Rustad var blitt drept et annet sted, deretter dyttet til side fra rattet, og så kjørt av morderen ned til Grev Wedels plass og etterlatt der.[10] Det er imidlertid også noen omstendigheter som peker mot at Rustad kan ha blitt drept på Grev Wedels plass. To uavhengige vitner så hver for seg at Rustads Dodge svingte inn på Grev Wedels plass, og disse forklaringene stemmer overens. Vitnene forklarte at bilen kom nedover Kirkegata og ved enden av denne rygget nedover Glacisgata. Bilen sto nå slik at det ville være enkelt for Rustad å kjøre mot Uelands gate der han hadde lager og kontor. Dersom morderen kjørte, virker det merkelig at vedkommende har tatt seg bryet med å snu og rygge nedover veien.[11] I tillegg ble Rustad funnet med sitt venstre bein mellom girstanga og bremsen. Dette kan tyde på at det var Rustad som kjørte bilen til Grev Wedels plass. For morderens del virker det unødig brysomt å måtte kjøre såpass langt som fra Fossumdalen til Grev Wedels plass, omtrent en mil, med Rustads bein i veien.[12] Det er imidlertid ikke umulig at Rustad kan ha blitt flyttet på etter kjøreturen, og beinet endte mellom girstanga og bremsen først etter kjøreturen. Kildene gir heller ikke svar på hvordan det kunne ha seg at vitnene som så en mann gå ut fra Rustads bil, ikke hørte skuddene som morderen må ha avfyrt kort tid før.
Overskriften i Tidens Tegn 11. januar 1934 var: «Det mest bestialske og gåtefulle mord blev i går natt begått i Oslo». Sven Elvestad som var på vakt i Tidens tegn da nyheten kom inn, dro ut og avfyrte skudd for å bevise at Rustad kunne ha blitt drept på Vippetangen uten at noen ville hørt noe. Drapet utløste den mest omfattende politietterforskningen i Norge noen gang. Først var det mistanke om rovmord, siden Rustad var kjent for å ha store kontantbeløp på seg, og lommeboken hans var fjernet. Etterforskningen ledet politiet til Andvik-banden, en gjeng av brannstiftere som drev forsikringssvindel ved å sette fyr på bygårder, men dette sporet ble oppgitt. Noen dager før drapet hadde Rustad vært på befaring av en rivningsklar eiendom i Ullevålsveien sammen med en mann som snakket gebrokkent norsk-amerikansk, og siden Rustad ble skutt med en type kuler som var produsert i USA og ikke lenger ble solgt i Norge, mistenkte politiet at drapsmannen kunne ha tilknytning til USA. Politisjefen i Oslo kontaktet J. Edgar Hoover i FBI og ba om råd. Hoover skrev i sitt svar at «it’s obvious that Mr. Rustad has been taken for a ride.» («Herr Rustad er tydeligvis blitt tatt med på en tur», sjargong for å bli kjørt bort og henrettet.) Denne teorien stemte med at det ble funnet patronhylser i baksetet, som ved datidens gangsterhenrettelser i Chicago der folk ble kjørt bort og skutt fra baksetet.[13]
Terje Emberland og Bernt Rougthvedt utga i 2010 boken Edderkoppen basert på Rustadmordet.
Referanser rediger
- ^ Paulsen Årrestad, Karoline (12.01.2014). «Norges første gangsterdrap fortsatt uoppklart». NRK.no.
- ^ Rustadmorde
- ^ Rustad-mordet: kan du finne morderen? : 1000 kroner i belønning : hvad vi vet om mordet og morderen., s. 2-3.
- ^ Rustad-mordet: kan du finne morderen? : 1000 kroner i belønning : hvad vi vet om mordet og morderen., s. 4 og 9.
- ^ Rustad-mordet: kan du finne morderen? : 1000 kroner i belønning : hvad vi vet om mordet og morderen., s. 12.
- ^ Larssen (1946), s. 124
- ^ Bruff, s. 177
- ^ Bruff, s. 176–177
- ^ Bruff, s. 176
- ^ Larssen, s. 125
- ^ Bruff, s. 179
- ^ Bruff. s.197
- ^ Karoline Paulsen Årrestad og Pål Hovengen Plassen: «Norges første gangsterdrap», NRK 12. januar 2014
Litteratur rediger
- Bruff, Ch. (1949). De tause vitner: av rettskjemiker Ch. Bruffs memoarer. Oslo: Aschehoug.
- Larssen, Redvald (1946). Fra vekterstuen til Møllergaten 19: erindringer fra 44 års tjeneste ved Oslo politi. Oslo: Aschehoug.
- Rustad-mordet: kan du finne morderen? : 1000 kroner i belønning : hvad vi vet om mordet og morderen. Oslo: Folkelesningsforl. 1934.
Eksterne lenker rediger
- Mordet på grosserer Rustad
- «Norges første gangsterdrap fortsatt uoppklart», artikkel fra nrk.no 12. januar 2014