Rudolf Lonauer
Rudolf Lonauer (født 9. januar 1907 i Linz i Østerrike, død 5. mai 1945 i Neuhofen an der Krems) var en østerriksk psykiater, nazi-lege og SS-offiser.[1] Under andre verdenskrig var han direktør for eutanasianstalten Hartheim.
| Rudolf Lonauer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. jan. 1907 Linz | ||
| Død | 5. mai 1945 (38 år) Neuhofen an der Krems | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater, T4-Gutachter | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
På dagen for Tysklands kapitalusjon drepte han både sin kone og sine barn og begikk deretter selvmord.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Allerede Lonauers far var som embedsmann i Linz' helsetilsyn medlem av Großdeutsche Volkspartei, og etter at Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ble grunnlagt fikk han over til det. Allerede i 1924 ble Rudolf Lonauer medlem i Steirischer Heimatschutz. I 1931 ble han medlem i NSDAP og i 1933 i Schutzstaffel (SS) hvor han etterhvert fikk graden Hauptsturmführer.
Hans medisinske studium var innrettet etter rasehygienens prinsipper. Han studerte under professor i nevrologi Fritz Hartmann i Graz, som allerede i 1919 hadde engasjert seg for «die erbliche Reinhaltung der deutschen Rasse» (den tyske rases arvestoffrenhet». Likesom Hartmann stod også Lonauer for den mening at de psykoterapeutiske metoder måtte avvises som «jødiske».
Lonauer hadde selv en bror, som etter nazistiske kriterier kunne ha vært et anliggende for Hartheim (han led under alvorlige epilepsianfall), men han døde en naturlig død under krigen.
I Graz giftet Lonauer seg i 1932 med Maria Hoffer fra Triest, også en nasjonnalsosialist.[2]
Nazilege rediger
Kort etter Anschluss, Tysklands annektering av Østerrike i mars 1938, ble Lonauer sjef for Landesirrenanstalt Niedernhart, en psykiatrisk klinikk i Linz.[3] Han forestod også en privatklinikk i Linz.
I april 1940 ble Lonauer utnevnt til direktør for Tötungsanstalt Hartheim, eutanasianstalten i Hartheim, som inngikk i Aktion T4, Nazitysklands avlivningsprogram for personer med psykiske eller fysiske funkdjonsnedsettelser eller som av en annen grunn ble bedømt som ikke livsverdige. Under Lonauers overoppsyn ble det fra 1940 til 1941 drept 18 269 personer i anstaltens gasskammer.[4]
Etter protester særlifg fra den katolske kirke ble Aktion T4 avbrutt i august 1941, men den fortsatte enda mer fordekt under kodenavnet Aktion 14f13. De fleste som ble drept i denne aksjonen var konsentrasjonsleirfanger fra Mauthausen of Ravensbrück som ble forstått som ”Ballastexistenzen”.[5] I september 1943 rykket Lonauer inn i 7. SS-Freiwilligen-Gebirgs-Division Prinz Eugen og overlot ledelsen av Hartheim til sin stedfortreder dr. Georg Renno. Lonauers divisjon kjempet blant annet i Serbia.[3]
I begynnelsen av mai 1945 drepte Lonauer sin hustru og sine to barn og begikk deretter selvmord.[6]
Litteratur rediger
- NS-Euthanasie in Wien (tyska). Wien: Böhlau Verlag. 2000. ISBN 3-205-98951-1.
- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.
- Verordnetes Sterben – Verdrängte Erinnerungen: NS-Euthanasie in Hartheim (tyska). Wien: Verlagshaus der Ärzte. 2006. ISBN 3-901488-82-0.
- Das Dritte Reich in Daten (tyska). München: C.H. Beck. 2002. ISBN 3-406-47635-X.
Referanser rediger
- ^ Zeidman, Lawrence A. (25. mai 2020). Brain Science under the Swastika: Ethical Violations, Resistance, and Victimization of Neuroscientists in Nazi Europe (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-104436-6.
- ^ Kurt Wolfgang Leininger: Verordnetes Sterben - Verdrängte Erinnerungen. NS-Euthanasie in Hartheim, Seite 120ff.
- ^ a b Klee 2007, s. 379
- ^ Gabriel & Neugebauer 2000, s. 14
- ^ Studt 2002, s. 119
- ^ Leininger 2006, s. 125