Rudolf Christian Karl Diesel (født 18. mars 1858 i Paris, død 29. september 1913 til sjøs i Den engelske kanal) var en tysk ingeniør og oppfinner.

Rudolf Diesel
FødtRudolf Christian Karl Diesel
18. mars 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
Død30. sep. 1913[1][2][7]Rediger på Wikidata (55 år)
Den engelske kanal
BeskjeftigelseOppfinner, gründer, ingeniør, esperantist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität München
Ludwig-Maximilians-Universität München[8]
Doktorgrads-
veileder
Carl von Linde
EktefelleLouise Martha Diesel
BarnEugen Diesel
Hedwig von Schmidt[9]
NasjonalitetKongeriket Bayern
Gravlagthav
Medlem avVerein Deutscher Ingenieure (19111913) (styremedlem)
UtmerkelserElliott Cresson-medaljen (1901)[10]
National Inventors Hall of Fame (1976)[11]
Signatur
Rudolf Diesels signatur

En-sylindret dieselmotor

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Diesel ble født i Paris. Foreldrene var tyske innvandrere som stammet fra Bayern. Han hadde sin utdannelse fra München polytekniske skole.

Etter endt utdannelse begynte han å jobbe med kjøleskap, men utviklet en forkjærlighet for motordesign.

Oppfinnervirksomhet rediger

Diesel er kjent for motoren som han fikk to patenter på i 1892, med forbrenningskammer i en sylinder, og som han hadde videreutviklet til en motor som kunne settes i produksjon i 1897. Før han fikk den produksjonsklar, ble han nesten drept da en motor eksploderte. Dette var også den første motoren som viste at drivstoff kunne antennes uten tennplugg (gnist). Navnet han selv brukte på denne motoren var «oljemotor», og modellen han viste fram på verdensutstillingen i Paris i 1900 brukte peanøttolje som drivstoff.

Helbred rediger

Diesel ble beskrevet som et «høytrykksmenneske». Han forsøkte metodisk å øke sin prestasjonsevne etter samme prinsipp som motoren sin. Han befant seg periodevis i en tilstand av konstant «nervespenning og åndelig opphisselse». Da han besøkte verdensutstillingen i 1889, følte han seg så overstimulert av inntrykkene at han selv trodde han holdt på å dø: «Jeg sprang ut midt i utstillingen, tok en drosje og rakk frem til doktoren før kontortiden var over…jeg var så oppjaget at jeg knapt lenger kan…,» skrev han i en stil like fragmentert som hans eget indre. I 1898 følte han et konstant hjernebrus som truet med å trykke ham ned i «en svart avgrunn», og fryktet å bli sinnssyk.

Legen forbød ham å arbeide og foreskrev halvt års opphold på et nervesanatorium, men snart var Diesel igjen manisk opptatt av vekselvis sin motors fremtid og ulike politisk-utopiske prosjekter. Dette var en selvforbrenning som kunne føre i retning av selvmord.

Omstendighetene rundt hans død er uklare. Han forsvant fra postbåten «Dresden» under en overfart fra Antwerpen til Harwich. På forhånd hadde han markert dagen med et tynt blyantkors i almanakken sin.[12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 15014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 17657[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дизель Рудольф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wd5hbm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.fi.edu, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Karin Johannisson: Melankolske rom (s. 194-5), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2010, ISBN 978-82-02-32188-8