Carl von Linde

tysk fysiker og ingeniør

Carl Paul Gottfried Linde (født 11. juni 1842 i Berndorf (Oberfranken), i dag Thurnau, død 16. november 1934 i München) var en tysk ingeniør som oppfant mekanisk kjøling (1876). Oppfinnelsen av mekanisk kjøling ble først utprøvet på et bryggeri i München, hvoretter øl ikke lenger var en sesongvare. I 1879 grunnla han selskapet Gesellschaft für Lindes Eismaschinen Aktiengesellschaf (konsernet Linde AG).

Carl von Linde
Carl von Linde 1925.jpg
Født11. juni 1842[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BerndorfRediger på Wikidata
Død16. november 1934[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (92 år)
MünchenRediger på Wikidata
Gravlagt Waldfriedhof MünchenRediger på Wikidata
Utdannet ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, Technische Universität München, Universitetet i Zürich[6]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Gustav Zeuner, Franz Reuleaux, Rudolf ClausiusRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ingeniør[7], fysiker[7], universitetslærer, gründerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Göttingens vitenskapsakademi, Verein Deutscher Ingenieure (19041905)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Werner von Siemens Ring (1916), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Den bayerske krones fortjenstorden (1897), Elliott Cresson-medaljen (1914), Wilhelm-Exner-medaljen (1922), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1907), honorary doctor of the Vienna Technical University, æresdoktor ved universitetet i Dresden, honorary doctor of the University of Göttingen, Grashof Commemorative Medal (1897)Rediger på Wikidata

Lindes patent på produksjon av nitrogen og oksygen fra luft.
Plakett i Lindehuset i Odda
I Lindehuset ved kalsiumcyanamidfabrikken i Odda ble det i 1915 daglig produsert 77 tonn nitrogen. Anlegget var i sin tid verdens største.

LindeprosessenRediger

Linde utviklet i 1895 en metode for fremstilling av flytende luft, også kalt lindeprosessen. Lindes kuldemaskin utnyttet Joule–Thomson-effekten, oppdaget av James Prescott Joule i 1853. For å komme ned i lave temperaturer anvendte Linde en trinnvis og syklisk avkjøling. Luften ble satt under høytrykk (4 MPa) og deretter lot man den ekspandere hurtig slik at kjølingen oppsto. Eksempelvis blir luft på 20 °C som ekspander fra et trykk på 50 atm til 1 atm, avkjølt til 9 °C. Denne effekten ble kombinert med en varmeveksler som brukte den kalde luften fra ekspansjonen til å kjøle ny luft som gikk inn i kuldemaskinen. Ved gjentatte sykluser ble luften etterhvert flytende ved ca. -190 °C.

Linde utviklet i 1902 teknologi for kommersiell produksjon av nitrogen og oksygen fra luft. Dette ble gjort ved at luften først ble gjort flytende, og deretter ble oksygen og nitrogen skilt fra hverandre med sakte oppvarming. Dette er en destillasjonsprosess som utnytter at gassene kondenserer ved forskjellig temperaturer (fraksjonell destillasjon).

Oksygenproduksjon ble tidlig på 1900-tallet først og fremst brukt i forbindelse med oksygenskjæring og acetylensveising. I 1901 hadde det første kommersielle acetylensveiseapparatet blitt utviklet i Frankrike. Når acetylen brennes med oksygen i stedet for luft kunne flammetemperaturen økes fra 1900 til 3000 grader celsius.

Nitrogengass ble brukt i produksjon av kunstgjødsel framstilt etter Frank-Caro-prosessen. Lindeanlegget ved kalsiumcyanamidfabrikken i Odda (senere Odda Smelteverk) var i sin tid verdens største. I 1915 ble det daglig produsert 100 tonn flytende luft som ble destillert til 77 tonn nitrogen.

I 1910 hadde kollegaer, inkludert Carls sønn Friedrich, utviklet en dobbelkolonneprosess, som fremdeles er i bruk i dag.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Paul-Gottfried-von-Linde, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 36623
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Carl Ritter von Linde, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0037311
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 10361861k
  6. ^ Mathematics Genealogy Project
  7. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015