Åpne hovedmenyen
Rubin Langmo
Født9. mars 1920
Død24. januar 1981 (60 år)
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelser Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Krigskorset
Langmo mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Rubin Langmo også kjent under dekknavnet Ruben Larsen (født 9. mars 1920 i Telemark, død 24. januar 1981 i Oslo) var en norsk motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.

Andre verdenskrigRediger

Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 tjenestegjorde Langmo som militærpoliti i Valdres.[1] Etter at kampen mot okkupantene var oppgitt i Sør-Norge forlot han Norge om bord på MK «Nyo» som gikk ut fra Ålesund den 30. mai 1940. MK «Nyo» gikk til BaltasoundShetland.

I Storbritannia gikk han inn i de norske styrkene for å fortsette kampen mot okkupantene. Han ble etter hvert med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Langmo var blant de første nordmenn som ble rekruttert til Special Operations Executive og fikk opplæring i etterretning og sabotasje.

Allerede i juni 1940 var Langmo tilbake i Norge, der han deltok i en sprengningsaksjon mot rørgaten til Bjølvefossen kraftverk i Hardanger.[1] Aksjonen mot kraftanlegget i Ålvik 17. juni 1940 regnes som den første sabotasjeaksjon mot industrianlegg i Norge under okkupasjonen.[2]

I romjulen 1941 deltok han i Måløyraidet, der han tjenestegjorde som kaptein Martin Linges assistent. Langmos innsats ble særlig lagt merke til av det britiske Special Operations Executive, som også utarbeidet innstilling om dekorering. I statsråd 19. juni 1942 ble sersjant Langmo tildelt Krigskorset med sverd «For fremragende tapperhet under raidet på Måløy 27. desember 1941.»[3]

Langmo deltok i august 1942 i Diepperaidet,[1][4] den allierte landgangsaksjonen ved Dieppe i Nord-Frankrike. Han ble senere på høsten 1942 sendt til østlandsområdet for å støtte oppbygningen av Milorg (Operasjon Bittern).[5] Mot slutten av krigen var Langmo i Nord-Norge, der han fungerte som oversetter og assistent for den allierte overkommandoen.[1]

Etter verdenskrigenRediger

Etter krigen arbeidet Langmo flere år i utlandet, blant annet i Sør-Amerika, Karibia og Frankrike.[1] Han seilte også i utenriksfart. Da han i 1963 vendte tilbake til Norge, ble han fengselsbetjent.[1][6] Langmo var i mange år ved Oslo kretsfengsel.

Langmos krigsopplevelser fortelles i boken Operasjon Norge, som ble utgitt i 1981. På grunn av samarbeidet med Martin Linge og deltagelsen i Måløyraidet, der Linge falt, omtales Langmo også i forfatteren Espen Haavardsholms bok Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier (utgitt 1993).

UtmerkelserRediger

BiografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g Aftenposten, 9. mars 1970, s. 10.
  2. ^ «Første sabotasjeaksjon under krigen», Bergens Tidende, 3. september 2001, s. 22.
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 53. I innstillingen omtales han ved dekknavnet Ruben Larsen.
  4. ^ Jens Chr. Hauge: Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, Oslo: Gyldendal, 1995, s. 188.
  5. ^ Trygve Christensen: Marka og krigen, Oslo: T. Christensen, 1993, s. 27 og 161.
  6. ^ Aftenposten, 30. januar 1981, s. 19.