Romanias geografi er preget av landets plassering, fra den 245 km lange kystlinjen mot Svartehavet i sørøst til fjellkjeden Karpatene som strekker seg tvers gjennom det sentrale Romania. Landet er således delt mellom fjell, høydedrag og sletter.[1] Romania er det tolvte største landet i Europa med et areal på 238 391 km². Det ligger nordøst på Balkanhalvøya, omtrent midt mellom ekvator og Nordpolen, og omtrent midt mellom atlanterhavskysten og Uralfjellene. Romania har 3195 km landegrenser og grenser til Moldova i øst, Bulgaria i sør, Serbia i sørvest, Ungarn i vest og Ukraina i nord og øst. Romania strekker seg rundt 514 km fra nord til sør og 720 km fra øst til vest.[2]

Romania
46°00′N 25°00′Ø
GrenserBulgaria 631 km
Ungarn 448 km
Moldova 681 km
Serbia 546 km
Ukraina 649 km
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

237 500 km²
231 231 km²
7 160 km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

Moldoveanu 2544 moh
Svartehavet 0 m
Landegrenser3 195 km
Kystlinje245 km
Naturressurserpetroleum (men forekomstene minker), tømmer, naturgass, kull, jernmalm, salt, dyrkbar jord, vannkraft
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Beitemarker
 – Annet

41 %
21 %
35 %
Irrigert land31 020 km² (1993 est.)

Tradisjonelt er Romania delt inn i flere historiske regioner som ikke lenger har noen administrative funksjoner:

  • Dobrudsja er den østligste regionen og strekker seg fra Donau i nord til kysten av Svartehavet.
  • Moldavia strekker seg fra Øst-Karpatene til elven Prut ved grensen til Moldova og Ukraina.
  • Valakia strekker seg sørover fra Sør-Karpatene til grensen mot Bulgaria. Det er videre delt av elven Olt i områdene Oltenia i vest og Muntenia i øst. Donau danner en naturlig grense mellom Muntenia og Dobrudsja.
  • Den vestlige og sentrale regionen kalles Transilvania. Den ligger på nord- og vestsiden av Karpatene og grenser i øst til Crișana, som grenser til Ungarn i vest og til Banat i sørvest. Disse områda vest for Karpatene inneholder de største konsentrasjonene av etniske minoriteter i landet, med ungarere, tyskere og serbere.

Landegrensene til Romania er relativt nye. Før den første verdenskrig besto landet bare av provinsene Valakia, Moldavia og Dobrudsja. Dette området, kalt Regat eller «Det gamle kongedømmet», kom til da Det osmanske riket forsvant fra området på midten av 1800-tallet. Etter den første verdenskrig fikk Romania Transilvania og Banat. Noe av dette området gikk tapt under den andre verdenskrig, men etter forhandlinger kom de tilbake til Romania.

Da Romania fikk disse områdene besto landet av 85 % rumensktalende bosetningene i Øst-Europa, men også mange etniske ungarere kom under rumensk styre. Det ble mange politiske tvister om disse områdene mellom Romania og Ungarn ettersom begge land regnet regionen som en del av nasjonalarven sin. Grensen mellom Romania og Sovjetunionen ble også diskutert flere ganger. Bukovina og Bessarabia, som var tidligere rumenske provinser med en stor del rumensktalende innbyggere, var en del av Sovjetunionen fra slutten av andre verdenskrig og fram til de ble en del av Ukraina og Moldova.

Topografi

rediger

Det naturlige landskapet i Romania er nesten likt fordelt på fjellområder (31 %), åser (33 %) og sletter (36 %).[trenger referanse] Disse forskjellige landskapsformene danner et forholdsvis symmetrisk mønster fra Karpatene, som har høyde på over 2500 meter over havet, til Donaudeltaet, som bare ligger noen få meter over havet.

Karpatene danner en bue gjennom landet som strekker seg 1000 km fra midten av landet og dekker et areal på 70 000 km².[trenger referanse] Disse fjellene er lave til mellomhøye og er ikke bredere enn 100 km. Mange daler og store elver krysser fjellene og Karpatene har derfor vært en mindre hindring for reisende enn andre fjellkjeder i Europa. I tillegg fins det flere eroderte sletter og platå i de høyereliggende områdene. Det er permanente bosetninger her i høyder over 1200 meter over havet.

De rumenske Karpatene er delt inn i tre fjellkjeder: Øst-Karpatene, De vestrumenske Karpatene og Sør-Karpatene. Hver av disse fjellkjedene har sine egne karakteristikker. Øst-Karpatene består av tre parallelle rygger som går fra nordvest til sørøst. Den vestligste ryggen er en utdødd vulkankjede med mange kjegler og krater. Denne kjeden har mange store senkninger og i den største ligger byen Brașov. Det ligger viktige gruve- og industrisenter, i tillegg til jordbruksområder, i disse senkningene. Øst-Karpatene er dekket av skog og 32 % av skogområdene i landet ligger her.[trenger referanse] De inneholder også store forekomster av malm, inkludert gull og sølv, og det mineralrike vannet har vært opphav til mange kursteder.

De sørlige Karpatene inneholder de høyeste toppene i landet med Moldoveanu (2544 moh) og Negoiu (2535 moh) som de høyeste. I tillegg ligger det mer enn 150 bresjøer i området. De har store gressletter og noen skogsområder, men få store senkninger eller naturressurser under jorda. Regionen er krysset av eldgamle veier, blant annet de gamle romerveiene som gikk i området. Det er flere fjelloverganger og i dalene til Olt, Jiu og Donau er det mange vei- og jernbaneruter gjennom fjellene.

De vestrumenske Karpatene er den laveste av de tre fjellkjedene og er preget av mange dype senkninger. Disse har gjennom historien fungert som «porter» og lette veier gjennom fjellene. Den mest kjente av disse er Jernporten i Donau. De vestrumenske Karpatene er den tettest bosatte fjellkjeden og i den nordligste delen av fjellkjeden, i Apusenifjellene, finner man de høyestliggende bosetningene.

På innsiden av den store buen som Karpatene danner ligger bølgende sletter og lave åser på Det transilvanske platå, det største platået i landet. Dette viktige jordbruksområdet inneholder store forekomster av metan og salt. Sør og øst for Karpatene ligger et åslendt terreng med høyder fra omtrent 400 til 1000 meter over havet. Åslendt landskap finner man også lengst vest i landet.

Bortenfor foten av Karpatene og platåene strekker slettene seg sørover og vestover. I den sørlige delen av landet ligger den lavere Donausletten, som er delt av elva Olt. Øst for elven ligger Den rumenske slette og i vest ligger Olteniasletten. Landområdet her er rikt på svartjord og er et av de viktigste jordbruksområdene i Romaina. Kunstig vanning er flittig brukt her og myrområdene på flodsletten til Donau har blitt drenert og lagt i diker for å få økt jordbruksområdene.

Det lavestliggende området i Romania finner vi helt nord i Dobrudsja i Donaudeltaet. Deltaet er et trekantformet område med myrer, flytende sivøyer og sandbanker, der Donau munner ut etter nesten 3000 km og deler seg i tre greiner før den renner ut i Svartehavet. Donaudeltaet er et av de viktigste fiskeområdene i Svartehavet og sivet benyttes til produksjon av cellulose. Regionen er også en del av et naturreservat for sjeldne plante- og dyrearter, inkludert flere typer trekkfugler.

 
Topografisk kart over Romania.

Donau renner 1075 km gjennom Romania (40 % av hele elvens lengde) og renner inn i landet sørvest for Bazias. Den danner den sørlige grensen mot Serbia og Bulgaria. Nesten hele Romania drenerer ut i Donau og alle elvene som ender opp i Donau i Romania utgjør nesten 40 % av den totale vannføringen dens ved munningen. De viktigste sideelvene i Romania er Mureș, Olt, Prut, Siret, Ialomița, Someș og Argeș. Elvene i Romania renner hovedsakelig øst, vest og sør for Karpatene. De får vann via regn og snøsmelting, som fører til stor variasjon i vannføringen og av og til til katastrofale flommer. I øst havner det meste av vannet ut i Siret og Prut. I sør renner de fleste elvene direkte ut i Donau, og i vest samles det meste av vannet opp i Tisza i Ungarn.

Donau er den klart viktigste elven i Romania, ikke bare som en transportåre, men også for produksjon av vannkraft. Et av de største vannkraftverkene i Europa ligger i Jernporten, der Donau renner gjennom en av de største kløftene i Karpatene. Donau er en viktig transportåre både innad i Romania og for internasjonal handel. Den kan seiles av elvefartøy gjennom hele Romania og av havgående skip helt opp til havnen i Brăila. Det er derimot få industrisenter som ligger ved Donau i Romania, og i tillegg fører myrlendte bredder og flom til vanskelige transportforhold i enkelt områder.

Romania har utstrakte fjellområder som i stor grad påvirker klimaet i de fire årstidene. Bortsett fra de høyere områdene i Karpatene, vil de fleste områdene i Romania nå over 26 °C en vanlig sommerdag, men en del fukt kan forekomme langs Donaudalen. Den varme tiden på året er også den våteste, men tordenvær inntreffer oftest i mai og juni. Ellers er det lite nedbør å spore, og Romania er et tørt land selv for å være sentralt i Europa. București har en årlig nedbørsnormal på 592 mm.[trenger referanse]

Transilvania har ofte litt mer skyet vær siden de vestlige vindene stiger oppover Karpatene, men sent på sommeren og tidlig på høsten er det gode sjanser for å se sola.

Om vinteren kommer det lett snøfall omtrent hver tredje eller fjerde dag over hele landet, men de høyereliggende områdene har oftere snø, som ligger langt ut på våren. Vinterkulden er litt strengere i nordøstlige områder av landet, der den iskalde nordøstlige crivatvinden fra Russland er kraftigst og smelteperiodene kommer sjeldnere enn lenger sør. Kyststripen mot Svartehavet er det mildeste og tørreste hjørnet av Romania, men den kalde vinden kan være sur selv om temperaturen holder seg over 0 °C. Somrene er derimot solfylte og tempererte, med lite tordenvær og uten de høyeste temperaturene.

Geografiske ytterpunkter

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Geography», Romania
  2. ^ «Romania Geography». Arkivert fra originalen 28. mars 2015. Besøkt 9. november 2015. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger