Tisza
Tisza (ungarsk) (ukrainsk: Тиса (Tysa); rumensk, slovakisk og serbisk: Tisa, tysk: Theiss) er den lengste sideelven til Donau og en av de største elvene i Sentral-Europa. Elven har en samlet lengde på 966 kilometer og et tilsigsområde på 157 186 km².[1]
Tisza | |||
---|---|---|---|
Land | Ukraina Ungarn Slovakia Romania Serbia | ||
Lengde hovedløp | 966 km[1] | ||
Nedbørfelt | 157 186 km²[1] | ||
Middelvannføring | 810 m³/s | ||
Start | Ved samløpet av Hvite og Svarte Tisza ved Rakhiv i Ukraina. | ||
– Høyde | 460 moh. | ||
– Koord. | 48°04′29″N 24°14′40″Ø | ||
Fjerneste kilde | Svarte Tiszas kilde | ||
– Høyde | 1 400 moh. | ||
– Koord. | 48°19′09″N 24°08′51″Ø | ||
Munning | Donau ved Stari Slankamen i Serbia. | ||
– Høyde | 80 moh. | ||
– Koord. | 45°08′12″N 20°16′42″Ø | ||
Sideelver | |||
– Høyre | Teresva, Tereblja, Rika, Borsjava, Bodrog, Sajó, Eger, Zagyva | ||
– Venstre | Vișeu, Iza, Someș, Körös, Mureș, Bega, Crasna | ||
Vassdrag | Donau | ||
– Progresjon | Donau → Svartehavet | ||
Tisza 45°08′12″N 20°16′42″Ø | |||
Elven har sin kilde i Skogkarpatene i Ukraina og renner derfra i en stor bue vest- og sørover gjennom Ungarn og Serbia. I Romania og Slovakia utgjør Tisza deler av landenes grenser. I nedre løp er Tisza grenseelv mellom de historiske regionene Bačka og Banat, og den munner ut i Donau i det sentrale Vojvodina i Serbia. Dette området kalles Potisje.
I antikken var elven også kjent som Tisia og på latin kalles den Tissus, Tisia eller Pathissus. I bronse- og jernalderen var elven grensen for hvor langt nomadiske stammer østfra normalt rykket fram under folkevandringer mot Europa.
Referanser
rediger- ^ a b c «Analysis of the Tisza River Basin 2007» (PDF). ICPDR – International Commission for the Protection of the Danube River. 2008. Besøkt 4. april 2020.