Robert Havemann

østtysk kjemiker og dissident

Robert Havemann (født 11. mars 1910 i München, død 9. april 1982 i Grünheide øst for Berlin) var en tysk kjemiker og en østtysk dissident.

Robert Havemann
Født11. mars 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5]
Død9. apr. 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Grünheide (Mark)
BeskjeftigelseKjemiker, dissident, motstandskjemper, politiker, universitetslærer, filosof, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av DDRs Volkskammer Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
EktefelleKatja Havemann
FarHans Havemann
BarnFlorian Havemann
Sibylle Havemann
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetØst-Tyskland
GravlagtBrandenburg
Medlem avAkademie der Wissenschaften der DDR
Europäische Union
UtmerkelserDDRs nasjonalpris
Fedrelandets fortjenstorden i sølv
Rettskaffen blant nasjonene (2005)[2]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Robert Havemann studerte kjemi i Berlin og München i perioden 1929-1933, og fikk senere doktorgrad i fysikalsk kjemi fra Kaiser Wilhelm-instituttet.

Nasjonalsosialismens tid rediger

Havemann sluttet seg til Tysklands kommunistiske parti (KPD) i 1932 og arbeidet for motstandsbevegelsen før han ble arrestert av Gestapo i 1943. Han fikk en dødsdom, men på grunn av sitt høye kunnskapsnivå ble han i stedet tvunget til å gjøre forskning mens han var i fengsel.

Etterkrigstiden rediger

Etter krigen ble han leder for administrasjonen ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi i Berlin, men i 1948 ble han avskjediget fra stillingen på grunn av politisk press fra amerikanske myndigheter i Vest-Berlin. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid på instituttet til han ble utestengt fra sitt laboratorium i januar 1950.

Han ble så professor i fysikalsk kjemi ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Han ble medlem av Volkskammer i 1950 og vant en av DDRs nasjonale priser i 1959.

I 1963 holdt han forelesninger om «vitenskapelige aspekter ved filosofiske problemer» (publisert som «Dialektikk uten dogmatisme – naturvitenskap mot kommunistisk ideologi») og ble utvist fra det regjerende sosialistpartiet og avskjediget fra universitetet – offisielt på grunn av at han ga et intervju til en avis fra Vest-Tyskland.

Hans sønn Florian Havemann (født 12. januar 1952 i Øst-Berlin) flyktet til Vest-Tyskland i 1971.

Han fortsatte sitt arbeid som en sosialistisk kritiker og ble satt i husarrest i 1976 i sitt hjem i landsbyen Grünheide. Dette fortsatte inntil hans død i 1982. Da hadde han lidd av lungesykdom lenge.

28. november 1989 ble han posthumt politisk rehabilitert av den sentrale partikontrollkommisjonen i SED. I år 2000 ble to tidligere DDR-statsadvokater dømt til fengselsstraffer på grunn av Havemanns husarrest.[6]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032258[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Haftstrafen für Ex-DDR-Staatsanwälte, dpa / Rheinische Post, 15. August 2000
  7. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker rediger