DDRs nasjonalpris
DDRs nasjonalpris (tysk: Deutscher Nationalpreis, NP) var en orden utdelt i DDR.[1] Ordenen fantes i tre ulike klasser for vitenskapelig, kunstnerisk og annen fortjenestefull innsats. Når det gjaldt vitenskapelige bidrag, ble ofte prisen gitt til forskergrupper og ikke enkeltindivider.
Historie
redigerDDRs nasjonalpris ble utdelt 7. oktober, Republikkens Dag, hvert år fra 1949. Den ble gitt for «fremragende kreativt arbeid i feltene vitenskap og teknologi, viktige matematiske og vitenskapelige oppdagelser og teknologiske oppfinnelser, introduksjon av nye arbeids- og produksjonsmetoder» og «fremragende arbeider og fortjenester i områdene kunst og litteratur». Denne høythengende ordenen kunne gis til østtyske borgere, grupper og utlendinger hvis de hadde gitt viktige bidrag til sosialistisk kultur og vitenskap.[trenger referanse]
Nasjonalprisen fantes i tre klasser, med korresponderende pengeutdelinger for hver klasse. Første klasse hadde en pengetildeling på 100 000 DDR-Mark, andre klasse; 50 000 DDR-Mark og tredje klasse; 25 000 DDR-Mark.[trenger referanse]
Selve medaljen er rund, gulldekket og 26 millimeter i diameter. Den har et portrett av Goethe omgitt av ordene Deutsche Demokratische Republikk på fremsiden. På baksiden finner man ordenen National-preis omsirklet av laurbærblader. Båndet til medaljen består av vertikale striper i de nasjonale farver; rødt, sort og gull med DDRs riksvåpen i gull festet til senter av båndet. Medaljen ble båret på øvre høyre side av brystet.
Kjente mottagere
rediger- 1949: Heinrich Mann, Fred Oelßner, Hermann Abendroth, Jürgen Kuczynski, Erich Engel
- 1950: Hans Boegehold, Hugo Schrade, August Klemm, Hans Marchwitza, Eduard Maurer
- 1951: Bertolt Brecht, Jurij Brězan, Cuno Hoffmeister, Anna Seghers, André Asriel, Erika Mann, Eduard Claudius
- 1952: Walter Arnold, Max Burghardt
- 1953: Eberhard Schmidt
- 1954: Friedrich Behrens, Max Burghardt, Eduard Maurer, Ehm Welk
- 1955: Ernst Bloch, Hans Marchwitza, Erwin Strittmatter
- 1957: Franz Fühmann, Erich Engel
- 1958: Bruno Apitz, Manfred von Ardenne
- 1959: Stefan Heym, Alfred Lemmnitz, Erwin Kramer, Walter Arnold, Kurt Barthel, Gret Palucca, Ludwig Deiters, Werner Bergmann, Anna Seghers, Robert Havemann
- 1960: Karl Ewald Böhm, Werner Eggerath
- 1961: Helmut Baierl, Erich Brehm
- 1963: Bruno Apitz, Horst Drinda, Gisela May
- 1964: Christa Wolf, Jurij Brězan, Harry Thürk, Hans Marchwitza
- 1965: Manfred von Ardenne
- 1966: Horst E. Brandt, Ernst Busch
- 1967: Lea Grundig, Theo Balden
- 1968: Lothar Bellag, Werner Bergmann, Manfred Krug
- 1969: Alfred Kurella, Horst E. Brandt, Theo Adam, Otto Braun
- 1970: Helmut Baierl, Horst Drinda, Peter Edel, Johann Cilenšek
- 1971: Horst E. Brandt, Werner Bergmann, Horst Drinda, Kurt Böwe, Günter Caspar, Manfred Krug, Anna Seghers
- 1972: Curt Querner, Peter Schreier
- 1973: Hannelore Bey, Hermann Kant, Gisela May
- 1974: Peter Hacks, Hans Koch, Franz Fühmann, Jürgen Kuczynski, Frank Schöbel
- 1975: Frank Beyer, Jurek Becker
- 1976: Theo Balden, Jurij Brězan, Angelica Domröse
- 1977: Peter Hacks, Harry Thürk
- 1979: Ernst Busch, Peter Damm
- 1980: Heiner Carow
- 1981: Gret Palucca
- 1982: Puhdys, Kurt Masur
- 1983: Hermann Kant
- 1984: Karat (band), Reinhard Lakomy
- 1985: Kurt Demmler
- 1986: Heiner Müller
- 1987: Christa Wolf, Lothar Bellag, Ruth Berghaus
- 1988: Category Science and Technology: Forskerkollektiv i Dresden (For utvikling av Megabit-Chip); Volker Braun
- 1989: Günter de Bruyn (avslo), Gerhard Schöne, Ingrid Mittenzwei
Referanser
rediger- ^ «Abkürzungsverzeichnis | Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur». www.bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 28. januar 2020.