Erika Mann

Erika Julia Hedwig Mann (født 9. november 1905 i München; død 27. august 1969 i Zürich) var en tysk skuespiller, kabaretartist, journalist og forfatter. Hun var datter av forfatteren Thomas Mann og hans hustru Katia. I 1933 grunnla hun den politiske kabareten Die Pfeffermühle.

Erika Mann
Erika Mann NYWTS.jpg
Født9. nov. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5][4]Rediger på Wikidata
Død27. aug. 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Zürich[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Journalist, skuespiller, manusforfatter, skribent, selvbiograf, essayist, filmskuespiller, teaterskuespiller, barnebokforfatterRediger på Wikidata
Ektefelle Gustaf Gründgens (19261929)[6], W.H. Auden (19351969)[6]Rediger på Wikidata
Partner(e) Therese GiehseRediger på Wikidata
Far Thomas Mann[6]Rediger på Wikidata
Mor Katharina Mann[6]Rediger på Wikidata
Søsken Elisabeth Mann Borgese[6], Monika Mann[6], Golo Mann[6], Michael Mann[6], Klaus Mann[6]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof Kilchberg[7]Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Hennes mor kom fra en jødisk familie. Dette var nok en av grunnene til at hun engasjerte seg sterkt i kampen mot nasjonalsosialismen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 måtte hun emigrere til USA. Hennes innflytelse skal ha vært medvirkende til at faren gikk så aktivt inn i motstandsarbeidet som han gjorde i eksilårene.[8] Etter farens og broren Klaus Manns død virket hun som forvalter for deres etterlatte skrifter. Hun er også kjent for sine reportasjer, reiseberetninger og barnebøker i tillegg til biografiske verker om sin berømte far og bror.

Erika Mann var gift med den tyske skuespilleren Gustaf Gründgens fra 1926 til 1929, derpå med den britiske poeten W.H. Auden fra 1935 til sin død. I likhet med begge sine ektemenn var Mann selv homofil eller biseksuell.[9]

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[10]

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 128-129[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.kilchberg.ch, besøkt 20. november 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Erika Mann: «Mein Vater, der Zauberer», Rowohlt Taschenbuch Verlag, Hamburg 1999, s. 89-110, ISBN 3-499-22651-0
  9. ^ Britta Probol (7. oktober 2013). «Gustaf Gründgens - der leibhaftige Mephisto» (tysk). NDR. Arkivert fra originalen 23. mai 2019. Besøkt 23. mai 2019. 
  10. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenkerRediger

  (de) Wikiquote: Erika Mann – Sitater