Otto Braun (forfatter)
Otto Braun (født 28. september 1900 i Ismaning i Tyskland, død 15. august 1974 i Varna i Bulgaria) var en tysk forfatter, funksjonær i Det tyske kommunistiske parti og førstesekretær i DDRs forfatterforbund.
Otto Braun | |||
---|---|---|---|
Født | 28. sep. 1900[1][2][3] Ismaning[4][5] | ||
Død | 15. aug. 1974[1][2][3] (73 år) Varna[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, revolusjonær, motstandskjemper | ||
Utdannet ved | M.V. Frunzes millitærakademi | ||
Ektefelle | Lilian Li Xiao Yuehua | ||
Partner(e) | Olga Benário Prestes | ||
Parti | Kinas kommunistparti Kommunistische Partei Deutschlands Sozialistische Einheitspartei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Øst-Tyskland Tyskland Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Øst-Berlin | ||
Medlem av | Nationalkomitee Freies Deutschland | ||
Utmerkelser | Karl Marx-ordenen Fedrelandets fortjenstorden i gull DDRs nasjonalpris 1. klasse av Fedrelandskrigens orden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerOtto Braun vokste på barnehjem, til tross for at moren fortsatt levdede var i livet.
Braun var fra 1913 til 1919 på lærerutdannelsesanstalten i Pasing, og ble innkalt til den kongelige bayerska armé i juni 1918. Han han rakk ikke å delta i strid i første verdenskrig idet våpenstilstanden inntrådte bare et par måneder senere. Etter krigsslutt vendta han ikke tilbake til sin lærerutdannelse.
Politisk virke
redigerI 1921 trådte han inn i Det tyske kommunistparti (KPD), og virket til 1926 i dets sikkerhets- og etterretningstjeneste. Fra 1921 var han også redaktør i KPD-pressen. Han var med på opprettelsen av den bayerske sovjetrepublikk og i 1921 også innblandet i midtøsttyske oppstander. Fra 1925 var han også tilknyttet utenlandsavdelingen av den sovjetiske hemmelige tjeneste GPU.
Mellom 1926 og 1928 satt han fengslet i Berlin-Moabit. Hans livsledsagerske Olga Benario ledet så en gruppe som befridde ham, og han flyktet straks til Moskva der han i 1928-29 var medlem av Den proletariske vernedivisjon. Han studerte samtidig ved militærakademiet i Frunze til 1932.
I Kina: Fra 1932 til 1939 var han på den militære etterretningstjenesten GRUs oppdrag militærrådgiver for Den kommunistiske internasjonale og offiser i den kinesiske kommunistiske bondehæren. Han tok som pseudonym det kinesiske navnet Li De (李德; pinyin: Lǐ Dé). Han deltok på «den lange marsjen» 1934-1935, og var de første månedene (oktober-januar) de facto marsjens militære øverstkommanderende. Men i januar 1935, under Zunyikonferansen i provinsen Guizhou, ble han skjøvet til side.
I Sovjetunionen: Fra 1939 til 1941 var han redaktør og oversetter ved Forlaget for fremmedspråklig litteratur i Moskva. Til 1946 var han politisk instruktør ved en rekke krigsfangeleirer og medlem av «Nasjonalkomiteen for det frie Tyskland». Deretter arbeidet han som oversetter og etter 1951 som forfatter i Moskva og Krasnogorsk.
I Øst-Tyskland: I 1954 vendte han tilbake til DDR og ble medlem av SED. Han var vitenskapelig medarbeider ved SEDs sentralkomités institutt for marxisme-leninisme, og ansvarlig utgiver for den tyske utgaven av Lenins samlede verker. Fra 1961 til 1963 var han førstesekretær for det østtyske forfatterforbundet.
Verker
rediger- In der Münchner Freien Sozialistischen Jugend. Berlin 1959
- Chinesische Aufzeichnungen (1932–1939). Selvbiografisk, Berlin 1972
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 124394799[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Otto Braun (Li De), SNAC Ark-ID w6xx70c3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Браун Отто, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- F.S. Litten: Otto Brauns frühes Wirken in China (1932–1935), München 1988
- F.S. Litten: Otto Braun in Deutschland in: IWK (1991) 2
- F.S. Litten: Otto Braun Curriculum Vitae – Translation and Commentary i: Twentieth-Century China, 1997