Åpne hovedmenyen

Ringerike Nikkelverk (drift 18491920) var et gruveselskap som ble dannet i 1848 av tyskeren Adolf Friedrich Roscher etter at det ble påvist store mengder nikkel i malmen som ble utvunnet fra gruvene på Holleia ved Nakkerud, et stykke vest for Tyristrand i Ringerike.[1]

Innhold

HistorienRediger

I 1675 ble det funnet kobberforekomster ved Åsterudtjern på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra 1688 og framover. I 1789 ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av kobolt.

Det var en annen tysker, Th. Scheerer, som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder nikkel (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved BlaafarveverketModum og ble senere lektor i metallurgi ved Universitet. Under et opphold på Tyristrand i 1837 oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt Magasin for Naturvidenskaberne» bind 4 i 1845. Det førte til at bergmester Roscher i 1848 kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvendte seg til Blaafarveverkets lege Heinrich Arnold ThaulowModum, som i sin tur kontaktet Johan Henrik Andresen, eier av Tiedemannss Tobaksfabrikk. Sammen skaffet de til veie nødvendig kapital og ble deleiere (participanter) med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemanns trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere.

Den største gruva lå i Ertelia. Erteliagruva hadde en produksjonen på ca. 400 000 tonn brutto, hvorav 1,04 % nikkel (Ni), 0,69 % kobber (Cu) og 0,17 % kobolt (Co). I 1866 sto Erteliagruva alene omkring 1/7 av verdensproduksjonen av nikkel.

Lenger inn på Holleia lå også gruva i Langdalen som hadde en produksjon på ca. 250 000 tonn, hvorav 2,5-3,5 % nikkel. I tillegg fantes en rekke mindre gruver, nikkelskjerp og smeltehytter i distriktet.

På midten av 1800-tallet var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, med over 260 mann i arbeid. I årene omkring 1870 var nikkelverket verdens største produsent av nikkel og hadde en markedsandel på omkring 40 %. Roscher døde i 1872 og opplevde ikke nedgangstiden. Thaulow døde i 1894, men da hadde det alt gått nedover med selskapet i mange år. Gruva i Ertelien ble stengt alt i 1884, men den ble gjenåpnet med sterkt redusert bemanning (60-70 mann) fra 1889. Driften ble mindre og mindre fram til 1903, da gruva ble stengt for godt, og i perioden 19051912 var arbeidsstokken kun mellom 7 og 12 mann.

I januar 1913 gjenopptok imidlertid nikkelverket produksjonen. Kristiansand Nikkelraffineringsverk leide det for å skaffe til veie råmateriale for sitt raffineringsverk i Kristiansand. Arbeidsstyrken var på 140 mann, og det ble utvunnet 19 000 tonn malm første driftsåret, noe som ga 160 tonn nikkel. Verket ble ytterligere utvidet og skulle påfølgende år ha en produksjon på omkring 300 tonn nikkel. Første verdenskrig førte imidlertid til stor nedgang i etterspørsel av nikkel, noe som ledet til konkursen i 1920.

AnnetRediger

I 1993 ba Riksantikvaren Ringerike kommune om å verne nikkelverket på Nakkerud. Sommeren 2006 meldte Falconbridge om fortsatt store drivverdige forekomster av nikkel i området, og det knytter seg stor spenning til om ny gruvedrift blir igangsatt etter de positive resultatene fra prøveboringene.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger