Richard Walther Darré
Richard Walther Darré, også kalt Walter Darré, født Ricardo Walther Oscar Darré, (født 14. juli 1895 i Buenos Aires i Argentina, død 5. september 1953 i München) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker, agronom og bonde. Han var SS-general (Obergruppenführer) og en av de ledende nasjonalsosialistene innenfor rasemessige og territorielle spørsmål i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Han var landbruksminister i Hitlers regjering fra 1933 til 1942.
Richard Walther Darré Ricardo Walther Oscar Darré | |||
---|---|---|---|
Født | Ricardo Walther Óscar Darré 14. juli 1895[1][2][3][4] Buenos Aires i Argentina | ||
Død | 5. sep. 1953[1][3][4][5] (58 år) München i Vest-Tyskland kreft/alkoholisme | ||
Beskjeftigelse | Landbruksminister (1933-1942) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg King's College School | ||
Utdannelse | agronom (dyreoppdrett) | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Argentina | ||
Gravlagt | Goslar | ||
Medlem av | Schutzstaffel (1931–)[6][7] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
NSDAPs partimerke i gull
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer Jernkorset Krigsfortjenestekorset NSDAP tjenestemedalje SS-Ehrenring | ||
Han ble etter krigen dømt til syv års fengsel, men slapp ut etter noen få år.
Bakgrunn og arbeid
redigerDarré var født i Argentina i bydelen Belgrano i Buenos Aires. Foreldrene sendte ham til Tyskland i en alder av ni år. Han deltok i første verdenskrig og returnerte til Argentina etter krigen, hvor han startet som bonde. Senere reiste han til England og fikk utdannelse som agronom med dyreoppdrett som spesiale. I 1922 flyttet han tilbake til Halle i Tyskland.
Inn i politikken
redigerRichard Darré begynte å interessere seg for rasemessige og territorielle spørsmål, men meldte seg først inn i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP, og deres eliteavdeling Schutzstaffel (SS), i 1930 etter påtrykk fra meningsfeller. Hans oppfatninger var dels preget av at moren var svensk, og han mente at «den nordiske stammen» hadde sine røtter i Sør-Sverige. Likevel mente han at Norge kanskje var stedet der denne stammen var best bevart. Norge hadde jo ikke hatt noen lokal adel, og derfor bevart mer av den frie bondestanden enn Sverige hadde klart.[8] Han knyttet etter hvert nære kontakter til meningsfeller i Norden, blant andre Christian Leden.
Han ble partiets talsmann for landbruksspørsmål og var sentral både som leder for RuSHA i SS og som Reichsbauernführer («riksbondeleder»), i NSDAP ble han sentral i tenkningen rundt slagordet «Blut und Boden» og de familiemessige krav som ble satt til medlemmer av SS.
Landbruksminister
redigerEtter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen 30. januar 1933, ble han i juni samme år landbruksminister. Med felles faglig bakgrunn, ble Heinrich Himmler en nær alliert for Darré.
Han spilte en ledende rolle i å bygge opp organisasjonen Rasse und Siedlungshauptamt (RuSHA), hovedkontoret for rase og bosetning innenfor SS og var med å legge grunnlaget for Lebensraum-politikken, hvor raser som av nasjonalsosialistene ble beskrevet som mindreverdige, skulle fordrives, og plass frigis for den germanske eller den nordiske rasen, som de ofte foretrakk å kalle den. Videre hadde kontoret også ansvaret for Lebensborn-prosjektet.
Inspirert av norsk odelsrett innførte man i 1933 Reichserbhofgesetz.[9]
I 1936 hadde Darrés medarbeider, juristen Wilhelm Saure, vært i Norge, trolig for å studere norsk odelsrett i praksis. I løpet av reisen fikk Saure inntrykk av at bondedøtre i Gudbrandsdalen svært gjerne ville gifte seg med tyske menn, og Darré brakte dette videre til Himmler, med sin personlige oppfatning om at «den norske mann i sin holdning og livsførsel ikke lenger representerer idealbildet på det germanske menneske, mens den norske kvinne oppfatter dagens tyske mann som kroppsliggjøringen av den virkelig artsegne mannlighet.(...) Hvis disse kvinnene foretrakk utlendinger i sin alminnelighet, som engelskmenn og lignende folk, er årsaken antagelig en følelsesmessig forstyrrelse.» Men Darré satset på at hans forklaring var den riktige, og foreslo overfor Himmler at man benyttet seg av denne muligheten til å «røve godt blod» fra Norge ved å sende tyske menn til norske daler, og samtidig skaffe lærer- og sekretærarbeid til norske kvinner i Tyskland, slik at de kunne flytte dit. Darré mente videre at SS burde engasjere seg, noe som kan forklare at Norge senere ble sete for de første og fleste Lebensborn-institusjoner utenfor Tyskland.[10]
Etter krigen
redigerDarré ble arrestert i 1945 og stilt for retten under en av under-rettssakene under Nürnberg-prosessene. Han sto tiltalt under den såkalte Ministerieprosessen. Han ble frikjent for mange av de mest alvorlige tiltalepunktene, som deltakelse i gjennomføring av holocaust, men ble dømt til syv års fengsel. Han ble løslatt allerede i 1950 og døde av leverkreft tre år senere.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Walther Darre, Munzinger IBA 00000000838, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Richard Walter Oscar Darré, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id darre-richard-walter-oscar[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, oppført som R. Walther Darre, Discogs artist-ID 1852174, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Das Personenlexikon zum Dritten Reich[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ Emberland og Fure (red.): Jakten på Germania (s. 139), forlaget Humanist, Oslo 2009, ISBN 978-82-92-62254-4
- ^ http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/pdf/deu/German60.pdf
- ^ Emberland og Fure (red.): Jakten på Germania (s. 141)
Kilder
rediger- Terje Emberland og Jorunn Sem Fure (red): Jakten på Germania, Humanist Forlag 2009 ISBN 978-82-92-62254-4
Eksterne lenker
rediger- (en) Richard Walther Darré – kategori av bilder, video eller lyd på Commons