Endetarm
Endetarmen eller rektum er en del av fordøyelsessystemet, den delen som følger etter tykktarmen. Hos mennesker er endetarmen ca. 10–15 cm lang. Hos dyr varierer lengden med arten.
| Endetarm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| MeSH | D012007 | ||
| TA98 | A05.7.04.001 | ||
| TA2 | 2998 | ||
| FMA | 14544 | ||
Beskrivelse rediger
Endetarmen utvider seg til rektumampullen, som er lagringsplass for avføringen. Den gastrokoliske refleks forårsaker kontraksjoner i magesekken og tynntarmen, som presser innholdet gjennom tarmkanalen. Dette fører til strekking av endetarmsveggen etterhvert som innholdet i tarmen øker. Dette stimulerer defekasjonsrefleksen (avføringsrefleksen), som fører til at tarmen slipper ut innholdet gjennom analkanalen (de siste 4 cm hos mennesket) og endetarmsåpningen (anus).
Slimhinnen i endetarmen bidrar til å suge opp væske og salter fra avføringen. Tarmens oppsugningsevne utnyttes blant annet til å gi medisiner som stikkpiller eller som miniklyster. Bakteriefloraen i endetarmen (kolibakterier) produserer dessuten K-vitaminer som tilføres kroppen gjennom tarmens oppsugningsevne. Disse er svært betydningsfulle for blodets koaguleringsevne.
Analkjertler hos dyr rediger
Mange dyr har såkalte analkjertler som sitter i analkanalen, nær endetarmsåpningen, eksempelvis hunder, katter, ilder og stinkdyr. Disse skiller ut et illeluktende duftstoff som dyret blant annet bruker til å markere seg og/eller forsvare (stinkdyr) seg med. Det hender av og til at dyra kan få problemer med tømmingen av disse kjertlene, noe som kan være smertefullt. Om man ikke selv kjenner til hvordan kjertlene tømmes manuelt, bør man søke hjelp hos veterinær.
Undersøkelser av endetarmen rediger
Rektaleksplorasjon rediger
Rektaleksplorasjon er en undersøkelse der legen undersøker pasientens endetarm med en finger i endetarmen. Undersøkelsen gir informasjon om muskelstyrken i lukkemuskelen, som kan være viktig ved isjias. En stor del av tilfellene av tykktarmskreft befinner seg så langt nede i endetarmen at kreftkulen kan kjennes ved rektaleksplorasjon.
Foran endetarmen hos menn ligger prostata, som er lett å undersøke ved rektaleksplorasjon. Hos kvinner gir rektalundersøkelse god oversikt over bakre flate av livmor og mormunnen.
På grunn av skepsis mot undersøkelsen gjøres den antagelig langt sjeldnere enn faglig ønskelig. Det fortelles at en konge ikke fikk utført undersøkelsen under konsultasjon med livlegen (man gjør ikke slik med en konge). Kongen døde dessverre.
Rektoskopi rediger
Rektoskopi er en god og enkel undersøkelse av slimhinnen i endetarmen / rektum. Etter tømming med avførende miniklyster 1-2 timer før undersøkelsen, settes et plastrør inn i endetarmen. I undersøkerens ende av plastrøret monteres et håndtak med lyskilde, lupe og feste til en ballong som gjør det mulig å pumpe luft inn i plastrøret og opp i endetarmen. Slimhinnen av endetarmen som er klappet sammen vil da blåses opp/ spiles ut slik at det er lett å inspisere slimhinnen. Plastrøret er på forhånd smurt med eksplorasjonskrem slik at det glir lett oppover i endetarmen. Dette gir mulighet for å inspisere hele slimhinnen ofte 16 til 18 cm oppover i endetarmen.
Ved å kunne se direkte på slimhinnene er det mulig å se betennelsesforandringer, karforandringer som hemorroider og kreftforandringer.
Rektoskopi gjøres ved sykehus og på en del legekontorer.
Alternativer til rektoskopi er coloskopi og sigmoidoskopi.