Åpne hovedmenyen

Rehabilitering og habilitering er den prosessen som foregår for at en pasient med erhvervede eller medfødt sykdom/skade/funksjonsnedsettelse skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering omfatter slik både tiltak i forhold til medisinsk/fysikalsk behandling, deltakelse i fritidsmiljø og arbeidsliv/utdanning.

Rehabilitering er aktuelt for mange forskjellige grupper pasienter. Slike tilbud er sannsynligvis noe av det mest økonomisk lønnsomme som gjøres i helsevesenet[trenger referanse]. Dersom et lite antall pasienter kan komme i arbeid, i stedet for å bli sykemeldt, eller kan greie seg hjemme i stedet for å trenge institusjonsplass, er det store beløp å spare for samfunnet.

Definisjon av habilitering og rehabiliteringRediger

Definisjonen av habilitering og rehabilitering er fastsatt gjennom Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, og ble sist endret 01.05.2018:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet." Forskrift om habilitering og rehabilitering § 3

Forskjellen på habilitering og rehabilitering handler om skaden/tilstanden er medfødt/tidlig ervervet(habilitering) eller ikke (rehabilitering). Habilitering er sosial- og helsetjenester som gis til personer som har en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse, og har som formål å utvikle funksjons- og mestringsevne med størst mulig selvstendighet og livskvalitet. Behovet for habilitering varer for mange livet ut. Rehabilitering er sosial- og helsetjenester som ytes til personer utsatt for sykdom eller skade og har som formål å gjenvinne eller bevare fysisk, kognitiv eller sosial funksjonsevne som er tapt eller står i fare for å bli tapt.

Hvordan får du rehabilitering?Rediger

De fire helseregionene (RHF) har hver sitt kontor som koordinerer tilbudet om rehabilitering. Disse har ansvaret for å ha en oversikt over det rehabiliteringstilbudet som gis i helseforetakene, kommunene og de private institusjonene. Disse kan svare på spørsmål om tilbudet som gis nasjonalt, regionalt og lokalt.

De ulike regionale koordinerende enhetene for rehabilitering og habilitering:

Tilbydere av rehabiliteringRediger

Det er flere forskjellige rehabiliteringsinstitusjoner som gjennom tiden har drevet med rehabilitering for forskjellige grupper pasienter. I denne delen av helsevesenet har det vært betydelig innslag av private institusjoner drevet av enkeltpersoner, organisasjoner. I dag er det like mange pasienter i private, som i offentlig rehabiliteringsbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Flere steder har det vært opprettet kurbad med forskjellige behandlinger og oppskrifter for helende bad. Rekonvalesenthjem ble opprettet i landlige omgivelser, oftest på store gårder. Omkring 1990 kom det nye refusjonsregler og de fleste rekonvalesenthjem ble omdannet til opptreningssentre med betydelig økte krav til bemanning med fysioterapeuter og mulighet for trening i basseng, gymsal og med treningsapparater. De private rehabiliteringsinstitusjonene er nå en del av spesielisthelsetjenesten og dette har økt kravene til den medisinske bemanningen. For at pasienten skal få dekket oppholdet på en privat institusjon må den ha avtale med helseregionen, oversikter over institusjoner som har avtaler med regionale helseforetak.

I det offentlige foregår rehabilitering både på sykehus og i kommunene. Samhandlingsreformen foreslår at flere pasienter skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og dette kan få konsekvenser for hvor rehabiliteringen i fremtiden skal foregå.

Individuell plan som verktøyRediger

Individuell plan er en plan som koordinerer alle de tjenestene en bruker eller pasient mottar. Hvis en person har behov for rehabilitering inkluderer dette gjerne tjenester i spesialisthelsetjenesten (for eksempel et rehabiliteringsopphold) og tjenester i sin egen hjemkommune (hjemmehjelp, støttekontakt, tilpasning på arbeidsplassen/skolen etc.). Individuell plan kan brukes som et verktøy for å koordinere de som tilbyr disse tjenestene slik at pasientens/brukerens egne mål kan oppfylles. Brukeren skal få være med å utvikle planen (se brukermedvirkning), men det er tjenestetilbyderne som har ansvaret for at dette blir gjort. Kravet for å få en individuell plan er at brukeren har rett til sammensatte og koordinerte tjenester, slik som beskrevet i eksempelet ovenfor.

Rehabilitering for ungdom og unge voksneRediger

I forbindelse med mye oppmerksomhet rundt det økende antallet unge uføre i Norge viser det seg at få unge har fått tilbud om rehabilitering før uføretrygd.[1] Medianalderen for dem som bruker rehabiliteringstilbud er i dag 67 år. Ved opprettelse av rehabiliteringstilbud til denne aldersgruppen må en inkludere mestring av hverdagen, tilpasset utdanning, forberedelse til arbeidslivet og erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom.[2]

Arbeidsrettet rehabiliteringRediger

Arbeidsretta rehabilitering (ARR) er rehabiliteringsprosesser med deltakelse i arbeidslivet som overordna mål. ARR er slik en gren innenfor habilitering og rehabilitering, der en ønsker å få flere sykemeldte inn i arbeidslivet. Det er mange ulike institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering og innholdet/metoder kan variere. Rehabiliteringssenteret AiR er Nasjonalt kompetansesenter for Arbeidsrettet rehabilitering.

ARR tilbys ofte hos arbeidsmarkedsbedrifter, innsøking gjøres via NAV. Fokus er ofte på fysisk helse, læring om mestring (livet, nåsituasjon, unngå tankefeller o.l.)

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger