Åpne hovedmenyen

Regjeringen Zahle I var Danmarks regjering 28. oktober 19095. juli 1910.

Endring: 22. november 1909, 2. februar 1910

Den besto av følgende ministre:

J.J. Jensen til 2. februar 1910, deretter
ad interim: W.H.O. Weimann

BakgrunnRediger

Med bare en sjettedel av Folketingets stemmer bak seg klarte Det Radikale Venstre under ledelse av Carl Theodor Zahle å danne regjering. Det ordnet seg da Socialdemokratiet, som hadde 24 mandater i Folketinget, ikke ønsket å delta i en regjering; til gjengjeld ga Det radikale Venstre tilsagn om støtte på betingelse av at de ville reise riksrettssak mot tidligere konseilpresident J.C. Christensen og hans innenriksminister Sigurd Berg for deres parlamentariske ansvar i saken om Peter Adler Albertis underslag.

Den nye regjeringen og dens støtteparti hadde ikke mandater nok til å endre den konsensuspolitikken som Venstre, den frikonservative gruppen og deler av Højre samt Kongemagten hadde ført siden systemskiftet. Denne fortsatte derfor tross den nye regjering og tross Socialdemokratiet nå hadde fått reell innflytelse.

Imens Zahle, finansminister Edvard Brandes og forsvarsminister Christopher Krabbe hadde rot i den gamle Venstre-tradisjon, var Regjeringen Zahles øvrige medlemmer vesentlig yngre og knyttet til det radikale opprør mot Venstre, som passet fint med Socialdemokratiets strategi om å være opposisjon til Venstre, som hadde hatt regjeringsmakten i nesten ti år.

Blant de mest fremtredende av de unge ministrene var innenriksminister P. Munch, som hadde et inngående kjennskap til de problemene som knyttet seg til den revisjon av Grundloven, som ville bli en av regjeringens hovedoppgaver. Imidlertid falt regjeringens forslag til en ny Grundlov i april 1910, hvoretter det ble utskrevet valg. Ved valget oppnådde Venstre nettopp halvparten av Folketingets plasser og Frederik VIII overdro Klaus Berntsen å danne en ny regjering.

Eksterne lenkerRediger