Radulf Novell var prelat i England1100-tallet. Han var innfødt av York, men hans fornavn tyder på at han var av delvis norrøn avstamming.[trenger referanse] I henhold til de skriftene som ble produsert ved erkebispesetet York ble han valgt til biskop av Orknøyene ved Sankt Peterskirken i York av representanter fra Orknøyene. Han ble innviet av erkebiskop Thomas II av York (død 1114). Det er ingen bevis for Radulf Novell noen gang fungerte som biskop på Orknøyene, muligens i svært kort tid før han igjen var tilbake i eksil i York.[trenger referanse]

Det er sannsynlig at Radulf hadde støttet fraksjonen bak jarl Magnus Erlendsson på Orknøyene.[trenger referanse] Da Magnus ble myrdet i 1115 må Radulfs posisjon på Orknøyene, hva enn denne var, ha kommet under betydelig press.[trenger referanse] Det finnes brev fra pave Callistus II til de to norske samkongene, brødrene Sigurd Jorsalfare og Øystein Magnusson i 1119, ettersom Orknøyene lå inn under Norge, som instruerte dem til å sikre at Radulf fikk en fredelig innvielse som biskop. Ytterligere et brev fra 1128, da fra pave Honorius II, avslørte at Radulfs innvielse var problematisk. Kong Sigurd ble instruert om å fjerne en inntrenger fra bispesetet og forsikre seg at det var kun én biskop der.

Disse brevene tilsvarer med begynnelsen av Radulfs fortsatte tilstedeværelse i England. Radulf var en fast støtte av den kontroversielle erkebiskop Thurstan av York.[trenger referanse] Han var til stede ved Thurstans innvielse i Reims den 19. oktober 1119. Det var sannsynligvis Thurstans støtte og Radulfs tilstedeværelse i Reims som førte til at pave Callistus skrev sine brev.[trenger referanse] Radulf synes derimot ikke å ha klart å beholde sin posisjon på Orknøyene fra en biskop utpekt ved det danske erkebispesetet i Lund, Vilhelm den gamle. Denne biskopen var helt klart den som bestemte på Orknøyene i desember 1135 under jarledømmet til Pål Håkonsson. Det betydde at bispesetet på Orknøyene kom inn under Nidaros bispedømme i Norge da dette ble opprettet i 1152 framfor York i England. Det rev antagelig også den siste rest av Radulfs spinkle autoritet som hvilte på støtte fra erkebiskopen i York. Radulf Novell må ikke forveksles med en annen, men tidligere biskop på Orknøyene på likelydende navn, Radulf.

Radulf ble en titulærbiskop, det vil si i navnet alene, og ble en av underbiskopene til erkebiskopen av York foruten også å være en assistent til erkebiskopen og biskopen i Durham. En engelsk krønikeskribent skrev at Radulf fant seg i denne posisjonen ettersom han ikke var akseptabel for folket, presteskapet og jarlen av Orknøyene.[trenger referanse] En berømt tale som manet engelskmennene til å gå til kamp mot en skotsk hær ved fanenes slag (Battle of the Standard) i 1138 har blitt tilskrevet ham av en del engelske krøniker.

Radulfs navn opptrer for siste gang i 1151, men datoen for hans død er ikke kjent.

Litteratur rediger

  • Cooke, Alice M.: «Ralph (d. in or after 1151)», rev. Barbara E. Crawford, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  • Watt, D. E. R. (red.): Fasti Ecclesia Scoticanae Medii Aevii ad annum 1638, (Scottish Records Society, 1969), ss. 248-9