Pål Håkonsson
Pål Håkonsson den fåmælte (død ca. 1136) var jarl over Orknøyene.[1] Noen kilder[hvilke?] sier at han styrte i tidsrommet 1122–1137 sammen med sin halvbror, Harald Håkonsson, fra ca. 1122. Pål var sønn av Håkon Pålsson (1103–1122) og hans hustru Helga.
I tiden omkring 1130 ser det ut til at det ble stridigheter og rivalisering på øyene. Omstendighetene om hans død er uklare, selv Orknøyingenes saga kommer ikke med annet enn hentydninger, men øyensynlig ble han drept av morderen Svein Åsleivsson på ordre av søsteren Margaret som var gift med skotten Maddad, mormaer av Atholl, slik at deres tre år gamle sønn Harald Maddadsson skulle bli jarl på øyene. Orknøyingenes saga forteller det slik (kapittel 75):
Deretter seilte Svein Åsleivsson til Orknøyene, og Pål jarl ble igjen i Skottland.
Dette er Sveins utsagn om det som skjedde. Men det er de som forteller noe styggere: Margrete skal ha rådet Svein Åsleivsson til å blinde bror hennes, Pål jarl, og sette ham i fengsel, og siden fikk hun en annen til å drepe ham. Vi vet ikke om det er sant; men det er en kjent sak at han aldri kom til Orknøyene siden, og ikke hadde han noen makt i Skottland heller.
Referanser rediger
- ^ Schei, Liv Kjørsvik (1985). Orknøyene. Grøndahl. ISBN 8250407725. «Håkon jarls sønn Pål Håkonsson styrte alene på Orknøyene. Han var rolig og sindig og en god jarl. Han var ikke villig til å gi noe av jarledømmet fra seg med det gode. Skildringen av den unge nordmannens veg til makten er en fargerik del av Orkneyinga saga. Høvdingen Svein Åsleinsson på Gairsay overlistet Pål jarl, og vegen stod åpen for Ragnvald, som ble enejarl i 1136.»