Praktvindelslekta

planteslekt

Praktvindelslekta (Ipomoea) er ei slekt i vindelfamilien.

Praktvindelslekta
Ipomoea hederifolia
Ipomoea hederifolia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ipomoea
L.
Norsk(e) navn: praktvindelslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Gruppe: asterider
Orden: søtvierordenen
Familie: vindelfamilien
Tribus: Ipomoeeae
Antall arter: ca. 650
Habitat:
Utbredelse: pantropisk, noen arter i kjøligere strøk
Arter:

Artene er urter eller busker. Mange er slyngplanter, men noen har krypende, opprett eller flytende vekst. Bladene har stilk og kan være enkle, flikete eller sammensatte. Blomsterstanden er som regel en kvast som sitter i bladhjørnene, og kan bestå av fra én til mange blomster.

Blomstene varierer i størrelse. Begerbladene er varige. Krona er trakt-, klokke- eller valseformet. Den kan ha ulike farger, men er sjelden gul. Frukten er en rund eller eggformet kapsel med som regel fire frø.

Slekta omfatter omtrent 650 arter. De er utbredt i tropiske strøk over hele verden, men noen finnes i subtropiske eller varmt tempererte områder. Artsmangfoldet er størst i Amerika. To arter, Ipomoea imperati og Ipomoea sagittata, har en naturlig utbredelse som strekker seg til det europeiske middelhavsområdet.

Mange arter dyrkes som prydplanter på grunn av de praktfulle blomstene. Purpurpraktvindel og blåpraktvindel er de vanligste dyrkede i Norge og ellers i Nord-Europa. Noen arter inneholder giftige alkaloider, til dels med hallusinogen virkning. Slekta omfatter også matplanter, og de mest kjente er søtpotet og vannspinat.

Det er forbudt å innføre frø av Ipomoea til Norge på grunn av at de inneholder narkotiske stoffer. Forbudet gjelder likevel ikke frøpakker til prydformål fra registrerte firma i Europa og søtpotet.

GalleriRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger