Portal:Film/Utvalgt artikkel
Dette arkivet har 10 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 37 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å . Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen {{les mer}} i oppføringen.
| Innhold: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 |
1
.jpg)
Snehvit og de syv dvergene er en amerikansk tegnefilm fra 1937, basert på brødrene Grimms versjon av det tyske folkeeventyret om Snehvit, og kjent for å være verdens første helaftens tegnefilm. Disneys film hadde verdenspremiere den 21. desember 1937, hvor den satte en ny standard for fremtiden, men hadde ikke offisiell premiere i USA før 8. februar 1938. Snehvit og de syv dvergene ble nominert til Oscar for beste originalmusikk og Walt Disney ble tildelt en æresoscar, samt syv ministatuetter for «sin innovasjon innen det store nye underholdningområdet».
Snehvit er en ung vakker pike med «hud hvit som sne, lepper røde som blod og hår sort som ebenholt». Hennes stemor er rikets dronning som selv vil være den vakreste i landet. Hver dag spør hun sitt magiske speil: «Speil, speil på veggen der – hvem er vakrest i landet her?" – og så lenge speilet gir svaret «Du, min dronning, er vakrest i landet her» er hun fornøyd. Men en dag svarer speilet at det er Snehvit som er vakrest i landet, noe som gjør dronningen rasende. Hun beordrer en jeger å ta med Snehvit ut i skogen for å ta livet av henne. Som bevis vil hun ha tilbake Snehvits hjerte i ett skrin.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 1. januar og 6. februar
2
Casablanca er en romantisk amerikansk filmklassiker fra 1942 som utspiller seg i den Vichy-regjerte fransk-marokkanske byen Casablanca under den andre verdenskrig. Filmen er regissert av Michael Curtiz med filmstjernene Humphrey Bogart (Rick) og Ingrid Bergman (Ilsa) i hovedrollene.
Den fokuserer på Ricks konflikt mellem kjærlighet og moral: Han må velge mellom sin kjærlighet til Ilsa og sitt behov for å gjøre det riktige ved å hjelpe hennes mann, motstandsbevegelseshelten Victor Laszlo, med å flykte fra Casablanca for å fortsette kampen mod nazistene.
Filmen blev en umiddelbar suksess og har vært populær til den dag idag. Filmkritikere har rost Bogarts og Bergmans karismatiske skuespillerprestasjoner, kjemien mellom de to hovedrolleinnehaverne, karakterernes dybde, den stramme regien, det blendende manuskriptet og filmens emosjonelle effekt som helhet.
Les mer
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 7. februar og 13. mars
3
«Olsenbanden» er en serie filmkomedier laget i hovedsak på 1970-tallet. Arve Opsahl spilte hovedrollen som Egon Olsen. Serien med filmer er basert på en dansk serie med samme navn. I den spiller blant andre den danske skuespilleren Benny Hansen og Ove Sprogøe.
Banden har sine røtter i Oslo, og det meste foregår der. De bruker Kjells hus på Kampen i Norderhovdgaten som base. Olsenbanden har også en svensk søsterserie som heter Jönssonligan, hvor den svenske skuespilleren Björn Gustafson spiller Dynamitt-Harry.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 14. mars og 19. april
4
Videovold er et norsk ord som oppstod tidlig på 1980-tallet i forbindelse med lanseringen av en rekke voldelige filmer på video. Ordet ble raskt kjent og var velbrukt i mediene på hele 80-tallet.
I 1980 var video noe helt nytt. Folk var vant til kun én kanal på fjernsynet og at Statens filmkontroll så igjennom hver eneste film som ble vist på kino. Plutselig fikk folk film inn i stuen, helt uten regulering fra staten. Dette var ofte en annen type film enn de hadde sett før, for de store filmselskapene satset på kino og publiserte dermed bare B-filmer på video.
Det var først høsten 1980 at debatten om videovold for alvor ble satt i gang. Det var i forbindelse med debattprogrammet På sparket, der det ble vist klipp fra en rekke voldsfilmer med etterfølgende debatt. I løpet av kort tid ble ordet videovold godt etablert i media og hos det norske folk.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 20. april og 25. mai
5
En animasjonsfilm er en illusjon av bevegelse som oppstår når en viser stillestående bilder fortløpende etter hverandre. Det er også fellesbetegnelsen for ulike film- og visualiseringsteknikker som skaper et slikt synsbedrag eller inntrykk av liv og bevegelse. Animasjonsfilm kan også defineres som alle filmtyper som ikke er realfilm, dvs. vanlige filmopptak av virkelige bevegelser.
Det er en lang rekke populære animasjonsfilmer i filmhistorien. Den første helaftens tegnefilmen var det amerikanske Walt Disney Studios' versjon av Snøhvit fra 1937. I Norge har særlig Ivo Caprino og hans studio arbeidet med sjangeren. Deres første korte dokkefilmer kom på 1940-tallet. I 1975 presenterte de langfilmen Flåklypa Grand Prix, Norges hittil mest sette film. I 1995 kom den første helaftens animasjonsfilmen i teknikken dataanimasjon, nemlig Toy Story. Animasjonsteknikken er særlig brukt i barnefilmer, men også i reklamefilmer og for å oppnå forskjellige spesialeffekter i realfilmer.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 26. mai og 1. juli
6
35mm-film er det filmformatet som er mest vanlig i bruk både for stillfotografi og spillefilmer, og er relativt uforandret fra den gangen det ble introdusert i 1889 av Thomas Edison. Den fotografiske filmen blir kuttet i striper som er 35 mm brede – derav navnet. Det er seks perforeringer per tomme langs begge sidene. Formatet ble i begynnelsen kalt Edison-størrelse. De flate perforeringene ble introdusert av Bell & Howell rundt 1900, som er den samme den dag idag for negativ film. Kodak-Standard-perforeringer ble introdusert ca 10 år senere for bruk i projeksjon.
Les mer
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 2. juli og 6. august
7
.jpg){kind=link}
Donald Duck er en tegnefilm- og tegneseriefigur i Walt Disneys Andeby. Han dukket første gang opp i tegnefilmen Den kloke lille høna (The Wise Little Hen) den 9. juni 1934, og gjorde seg utover på 1930-tallet bemerket sammen med Langbein i kortfilmene om Mikke Mus. Disney oppdaget nemlig tidlig at hans hjertebarn Mikke Mus ikke var spesielt morsom alene, og gav Donald rollen som Mikkes hissige medhjelper. Siden hadde Donald hovedrollen i en rekke egne filmer, og fikk i tillegg en egen tegneserie oppkalt etter seg.
Les mer
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 7. august og 12. september
8
Brødrene Marx var fem komikerbrødre som opptrådte i vaudevilleforestillinger, teaterstykker, filmer og på TV. Brødrene var Chico (Leonard, 1887–1961), Harpo (Adolph Arthur, 1888–1964), Groucho (Julius Henry, 1890–1977), Gummo (Milton, 1892–1977) og Zeppo (Herbert, 1901–1979). En sjette bror, Manfred, ble født i 1885 men døde som barn.
Brødrene Marx’ forestillinger ble populære akkurat på den tiden hvor Hollywood gikk over til talefilm. Brødrene fikk en kontrakt med Paramount og de ga seg i kast med en filmkarriere.
Les mer
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 13. september og 18. oktober
9
Frankenstein (engelsk Frankenstein) er navnet på den britiske forfatteren Mary Shelley's debutroman og ble utgitt anonymt i 1818. Den regnes av mange som den første science fiction-roman og som en av de tre store grøsserromanene ved siden av Robert Louis Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde og Bram Stokers Dracula. Frankenstein blir av mange ansett som den første science fiction-historien som er skrevet, og det har vært laget en mengde filmer om monsteret.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 19. oktober og 24. november
10
Det berømte Hollywoodskiltet i Los Angeles i California ble satt opp i 1923 for å promotere et nytt byggefelt i utvikling i skråningen ovenfor Hollywood. Bokstavene var 9 meter brede og 15 meter høye, og var opprinnelig dekket med lyspærer. Skiltet ble offisielt avduket den 13. juli 1923. Det stod opprinnelig «Hollywoodland» på skiltet, og i mange år ble skiltet stående. Man antok egentlig at skiltet skulle stå i omtrent ett og et halvt år. I 1932 begikk skuespillerinnen Peg Entwistle selvmord da hun hoppet i døden fra bokstaven H. Syv år senere, i 1939, avtok det offisielle vedlikeholdet av skiltet.
Skiltet er lokalisert på toppen av Mount Lee i Griffith Park (34°8′2,56″N 118°19′18″V), og er nå et registrert varemerke som ikke kan brukes uten tillatelse fra Hollywood Chamber of Commerce.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. november og 30. desember