Brødrene Grimm

tyske språkforskere og samlere av folkeeventyr

Brødrene Grimm (tysk: Brüder Grimm) var de tyske språkforskerne Jacob (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786–1859). De er kjent for Brødrene Grimms eventyr som består av innsamlede eventyr. Brødrene Grimm påvirket blant annet Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe til å samle inn norske Folkeeventyr.

Brødrene Jacob og Wilhelm Grimm, 1847.

Oppvekst, utdannelse og tidlig virke rediger

Familien Grimm hørte hjemme i byen Hanau i Hessen, Tyskland. Oldefar og bestefar var geistlige i den reformerte (kalvinistiske) protestantiske trosretning. Foreldrene Philipp og Dorothea Grimm fikk ni barn, hvorav tre døde som spedbarn. Brødrene Grimms barndomshjem stod ved den gamle paradeplassen i Hanau. Jacob Grimm ble født 4. januar 1785, Wilhelm Grimm den 24. februar 1786.[1]

Philipp Grimm ble i 1791 utnevnt som amtmann (dommer og borgermester) i sitt fødested Steinau ved elven Kinzig.[2] Da far døde i 1796 i en alder av 45 år, sendte moren dem til deres tante i Kassel. Selv flyttet hun etter til Kassel i 1805. Fra 1798 gikk begge brødrene på Lyceum Fridericianum. Jacob begynte 1802 å studere jus ved universitetet i Marburg, men fullførte aldri studiene. Wilhelm fulgte ham et år senere på den samme studievei og samme sted.[1][3][4]

I Marburg fikk brødrene undervisning av Friedrich Karl von Savigny. Han ga dem ifølge Wilhelm «innsikt i verdien av historisk perspektiv og en riktig metode».[5] Savigny åpnet sitt privatbibliotek for de to vitebegjærlige brødrene. De hadde fra før gjort seg fortrolige med Goethes og Schillers verker, og nå ble de innført i minnesangene og verkene fra romantikken.[trenger referanse]

Jacob besøkte i 1805 Savigny i Paris, som der arbeidet på et historisk verk om romerretten i middelalderen. Hos Savigny lærte Jacob seg moderne vitenskapelige arkivmetoder og fikk som Savignys assistent innblikk i håndskrifter fra middelalderen.[3][4] Jacob gikk imidlertid lei av det juridiske, og gjorde det i flere brev kjent at han heller ville vie seg til granskningen av «den herlige gammeltyske litteraturen». Allerede i flere år hadde han og broren vist en felles interesse for denne litteraturen.

Til Kassel rediger

I juli 1805 bestemte brødrene seg for aldri mer å skilles fra hverandre, og høsten samme år var de begge tilbake i Kassel, sammen med mor og resten av familien. Da Wilhelm Grimm i 1806 avsluttet studiene i Marburg, flyttet også han til Kassel. Jacob Grimm fikk en stilling som sekretær i Kassels krigskollegium.[1][3]

Etter at Kassel i Napoleons krig mot Preussen, Østerrike og andre stater var blitt besatt av franske tropper og underlagt en fransk guvernør høsten 1806, ble Kassels krigskollegium gjort om til forpleiningskommisjon for troppene som var stasjonert i landet. I løpet av 1807 innstilte denne og andre hessiske myndigheter sitt arbeid. Heller ikke Wilhelm Grimm, som hadde vært sykelig helt siden ungdomstiden, hadde på dette tidspunkt noen stilling. Samlingen av eventyr som vi i dag kjenner som et av brødrenes hovedverk ble påbegynt i denne tiden under sparsommelig og tilbaketrukken livsførsel.

Etter morens død den 27. mai 1808 måtte 23-åringen Jacob Grimm, som den eldste i familien, sørge for familiens underhold. Han tok derfor imot tilbud om stillingen som bibliotekar i Kassel for Jérôme Bonaparte,Napoleons bror, og fra 1807 konge av Westfalen. I 1809 ble Jacob Grimm også revisor (Staatsauditor) i Jérômes regjering.[1]

I mellomtiden hadde Wilhelm Grimm på grunn av sin hjertesykdom måttet ta et kuropphold i Halle i 1809.[3] Dette måtte også finansieres av storebror Jacob. Wilhelm oppholdt seg i 1809 i Halle der han ble behandlet av den berømte legen J. Ch. Reil og bodde hos familien til komponisten Johann Friedrich Reichardt. Senere reiste han til Berlin med Clemens Brentano og bodde sammen med vennen Ludwig Achim von Arnim i dennes leilighet hos postmester Pistor i Mauerstraße. Ved hjemreisen til Kassel traff Wilhelm Grimm i 1809 også Goethe,[3] som gav ham anerkjennelse for 'anstrengelsen for en lengst glemt kultur'.[trenger referanse]

Arbeidet med eventyrsamlingen gir frukter rediger

 
Tittelsida på eventyrsamlingas første del.

I 1806 begynte brødrene Grimm å samle eventyr, og fra 1807 kom de i gang med å utgi artikler om minnesanger i ulike fagtidsskrifter. Fra og med 1810 var brødrene igjen sammen i Kassel, og i 1811 offentliggjorde Jacob Grimm sin første bok om gammeltysk mestersang, mens Wilhelm utga sin første bok Altdänische Heldenlieder, Balladen und Märchen. I 1812 kom brødrenes første felles bok som var en utgave av den gammelhøytyske Hildebrandslied og Wessobrunner Gebet.

Innsamlingen av eventyr til «Kinder- und Hausmärchen» («Brødrene Grimms eventyr»), ble satt i gang av Jacob ca. 1807. Første bind kom i 1812. Med andre bind i 1815 kom Dorothea Viehmann til å bli brødrenes viktigste eventyrinformant. Fru Viehmann var av hugenottisk slekt. Det var Wilhelm som skrev forordene og det var han som kom opp med eventyrstilen der målet ikke var å gjengi direkte, men å treffe «uttrykket». Fra og med 1819 var Wilhelm nærmest alene ansvarlig for gjenutgivelsene av samlingen. Fra og med 1820 begynte de første oversettelsene til andre språk å se dagens lys.[3][6]

På denne tiden forsøkte brødrene seg på en tysk utgave av «Edda» og eposet Reineke Fuchs (Reven Reineke). Av «Edda» utkom bare et første bind som aldri fikk noen fortsettelse, fordi brødrene på dette område ble forbigått av andre forskere. Jacob Grimm gav i 1834 ut flere middelalderversjoner av Reineke Fuchs, sammen med en omfangsrik innledning om dyrefablenes vesen. Fra 1813 til 1816 utga brødrene dessuten tre bind av tidsskriftet Altdeutsche Wälder som omhandlet gammeltysk litteratur. Tidsskriftet gikk deretter inn.

Etter folkeslaget ved Leipzig i 1813 ble kongeriket Westfalen oppløst. Dermed gjenoppsto kurfyrstedømmet Hessen, og Jacob Grimm mistet stillingen som kongelig bibliotekar. Men han ble kort tid etter ansatt som legasjonssekretær hos den hjemvendte kurfyrsten. I denne nye diplomatstillingen kom han i 1814 tilbake til Paris, der han i fritiden igjen kunne drive forskning i bibliotekene. Det kunne han likeledes som utsendt hessisk legasjonssekretær til Wienerkongressen i 1814/15 og i 1815 ved nok et diplomatisk opphold i Paris. Oppdraget var denne gang å få tilbakeført røvede kunstskatter til Hessen og Preussen. Jacob Grimm satte stor pris på reisene og utenlandsoppholdene, men syntes likevel det var synd at han derigjennom var forhindret fra å konsentrere seg om sine vitenskapelige gjøremål.

Wilhelm Grimm ble i 1814 biblioteksekretær i Museum zu Kassel. Samme år flyttet søsknene inn i en leilighet ved Wilhelmshöher Tor som tilhørte det kurfyrstelige hessiske hus. I 1815 deltok Jacob Grimm i Wienerkongressen som delegasjonssekretær, og i september 1815 var han igjen utsendt diplomat i Paris. I denne forbindelse bad han seg fritatt for videre diplomatisk tjeneste, for helt å kunne vie seg til granskningen av litteratur og sedvane. Allerede samme år, utgav han en bok om mytologisk tydning av gudebilder og -søyler (Irmenstraße und Irmensäule). samt et kritisk utvalg av gammelspanske romanser;n Silva de romances viejos.

I 1815 kunne brødrene utgi det andre bindet av Kinder- und Hausmärchen. I 1819 ble det første bindet sterkt revidert og gjenutgitt: Nye eventyr ble tatt med, en fjerdedel av historiene ble tatt ut, og nesten halvparten av de gjenværende eventyrene ble omarbeidet, ofte på grunn av tallrike, erotiske hentydninger, som svært mange fant støtende. Som tredje bind i serien utgav brødrene i 1822 merknader til eventyrene i bind I og II. I 1825 fulgte en liten en-binds utgave av eventyrsamlingen. Denne bidro sterkt til å øke eventyrenes popularitet. Til denne utgaven oppnådde Jacob og Wilhelm å få med seg deres yngre bror Ludwig Emil som illustratør. I 1823 utkom en engelsk utgave av eventyrene. I brødrenes livstid utkom ikke mindre enn sju tyske opplag av den store eventyrsamlingen og ti av den lille.

I årene 1816 og 1818 utga de også en to-binds sagnsamling, Deutsche Sagen. Brødrene hadde på forhånd samlet både eventyr og sagn. Noen streng sjangerinndeling ble ikke gitt, og grenseoppgangen mellon eventyr og sagn ble ikke konsekvent gjennomført. Forsøk på en definisjon, kunne være å si at sagnene i sin alminnelighet ble trodd og eventyrene ikke, eller at sagnene kan knyttes til steder og historisk hendelser, mens eventyrene ikke er bundet til tid og sted. Begge slag er fortellinger fra en muntlig overleveringstradisjon, men brødrene fikk for en stor del tak i historiene ved hjelp av skriftlige mellomtrinn. Sagnene kom det ikke flere utgivelser av i brødrenes levetid.

I en alder av 30 år hadde brødrene Jacob og Wilhelm Grimm med sine tallrike publikasjoner frem til attenhundretallets andre tiår opparbeidet seg en fremstående stilling. De bodde sammen i Kassel. Frem til 1814 hadde de kun Jacobs lønn og familiearven å leve av. I 1816 ble Jacob annenbibliotekar i Kassel, der også Wilhelm de to siste årene hadde virket som sekretær. Arbeidet deres bestod av utlån og kategorisering av bøker. Ved siden av denne offisielle virksomheten kunne de derfra også videreføre sine forskningsprosjekter. For dette ble de i 1819 begge belønnet med utnevnelser til æresdoktorer ved universitetet i Marburg.

Uten sponsorer og velgjørere hadde brødrene Grimm ikke kunnet utgi så mange skrifter over så lang tid. Fra den tidligste tid ble kurfyrstinne Wilhelmine Karoline von Hessen nevnt som en av deres støttespillere. Etter hennes død i 1820, og kurfyrstens i 1821, måtte brødrene flytte ut av huset i Wilhelmshöher Straße. De flyttet sammen med søsteren Lotte i en dårligere bolig, som lå mellom en kaserne og en smie. Der fikk de dårligere arbeidsforhold, og ble av deres kummerlige boforhold hemmet i forskningen. Søsteren, som hadde holdt hus for brødrene, giftet seg kort tid etterpå. Dermed måtte brødrene forlate stedet, og kom i den nærmeste tid til flere ganger å bytte bosted. I flere år praktiserte de nå en felles ungkarshusholdning.

«Deutsche Grammatik» rediger

Jacob Grimm utga i 1819 Deutsche Grammatik.[4] Det første bindet beskjeftiget seg med bøyningsmønstre, det andre med ordbygning. Han ferdigstilte ikke et helt manuskript, men publiserte del for del, etter hvert som han fikk nye tekstbolker ferdig. Trykkingen av det første bindet gikk over et tidsrom på 14 måneder fra januar 1814 til sommeren 1815, noe som nøyaktig tilsvarer det tidsrommet Jacob arbeidet på verket. Frem til 1822 arbeidet Jacob med en revisjon av første bind. Annet bind ble produsert på samme måte som det første: Det ble trykket del for del inntil det offisielle bindet forelå i 1826.

Fastere rammer rediger

Wilhelm Grimm hadde i mellomtiden offentliggjort flere bøker om runer. Hans hovedverk «Die deutsche Heldensage» kom i 1829.

Først etter at Wilhelm Grimm giftet seg i mai 1825 med Henrietta Dorothea Wild ble det fastere omstendigheter rundt brødrenes liv. De tre; Jacob, Wilhelm og dennes hustru ble boende sammen. Wilhelm og 'Dortchen' fikk snart barn (Herman Grimm 1828), og det fortelles at brødrene i denne tiden foretok hyppige reiser. I 1829, etter henholdsvis 13 og 15 års tjeneste ved biblioteket i Kassel, leverte brødrene inn sine oppsigelser. Etter sjefens død hadde ikke kurfyrst Wilhelm II latt Jacob Grimm bli utnevnt til ny sjef. Brødrene aksepterte da bibliotekarstillinger ved universitetet i Göttingen.

Også i Göttingen holdt brødrene felles hus. Jacob Grimm ble i 1830 utnevnt til professor, og Wilhelm Grimm til bibliotekar. Fra 1835 fikk også Wilhelm sitt professorat. Frem til 1837 utga Jacob Grimm enda to bind av Deutsche Grammatik. I 1834 fikk han dessuten ferdig verket om Reinhart Reineke Fuchs, som han påbegynte i 1811. I 1835 utga han også Deutsche Mythologi]e. Tredje opplag av eventyrsamlingen sørget Wilhelm for nesten alene.

Politisk virke rediger

Brødrene Grimms innsamling av folkeeventyr var ikke motivert i seg selv, men hadde sammenheng med deres samfunnsmessige og politiske engasjement. De hadde ønske om å nå frem til den tyske kulturelle identitet, ved å løfte frem det «gammeltysk» språk og litteratur, og «folkets poesi». Dette var likevel ikke til hinder for at brødrene tok ansettelse i den franske administrasjon av Westfalen, som bibliotekar og statsrevisor.[7]

Idealene fra den franske revolusjon om frihet, likhet og brorskap var fremmed for brødrene. Det sentrale for dem var en romantisk forestilling om folkets og språkets «ånd». De tok satte likhetstegn mellom begrepene folk og nasjon med språk og kultur, og ville trekke statsgrensene i samsvar med dette. På denne bakgrunn tok de til orde for en tilbakeføring av Alsace og Lorraine til det tyske riket. Samtidig var de opptatt av å gi de europeiske nabofolk retten til egen statlig og kulturell identitet. Således gikk brødrene inn for gjenoppretting av det polske statsvesen.[8]

Revolusjonen i 1830 fikk ringvirkninger også i Hannover der brødrene Grimm befant seg. Liberale krefter gikk i 1831 til væpnet opprør mot det føydale styret. Opprøret ble slått ned, men det førte likevel til reformer, og i 1833 ble det vedtatt en ny og liberal grunnlov. Da Ernst August I av Hannover kom til makten, reverserte han liberaliseringsprosessen. Brødrene Grimm og fem andre professorer protesterte mot kongens handlinger og ble avskjediget fra sine stillinger. Protestene vakte stor oppsikt og de ble senere omtalt som De sju fra Göttingen (Göttinger Sieben).[9]

Jacob Grimm ble medlem av den første tyske nasjonalforsamlingen i 1848. Han representerte Mülheim/Ruhr og plasserte seg i datidens politisk landskap som sentrum-høyre-representant.[1][3] Jacob og Wilhelm hjalp til med å definere de første menneskerettighetene i Tyskland.[trenger referanse]

«Deutsches Wörterbuch» rediger

 
Deutsches Wörterbuch, første bind.

I denne situasjonen meddelte to foreleggere fra Leipzig, Karl Reimer og Salomon Hirzel, brødrene et forslag om å lage en tysk ordbok. Uten forvisningen i Göttingen hadde «Deutsches Wörterbuch» ikke kommet i stand slik den gjorde. Brødrene Grimm utarbeidet boken frem til bokstaven F.

De viktigste fruktene av arbeide til Jacob og Wilhelm Grimm er foruten samlingen av eventyr nettopp denne store tyske ordboken («Deutsches Wörterbuch»), også kalt der Grimm. Dette verket på 33 bind er den største tyske ordboken. Den ble påbegynt av brødrene, men fullført først 150 år senere i 1961.

Annet rediger

 
Monument over Brødrene Grimm på bytorget i Hanau i Hessen i Tyskland.
 
Brødrene Grimm prydet også den tidligere 1000 mark-seddelen i Tyskland

På tysk blir brødrene ofte betegnet med Gebrüder (i stedet for Brüder), et ord som ifølge «Deutsches Wörterbuch» betegner en særskilt samhørighet utover et vanlig familieforhold.

Berlinerakademiet skrev[trenger referanse] i 1860:

Den 16. i forrige måned døde Wilhelm Grimm, medlem av Akademiet. Hans arbeid som tysk språkforsker og samler av tyske sagaer og tysk diktning har gitt hans navn en voldsom klang. Det tyske folk er vant til å tenke på ham og nevne ham sammen med den eldre broren Jacob Grimm, og få menn har det omhyllet med så mye almen kjærlighet og ære som brødrene Grimm. Brødrenes felles strev og arbeid har det kjent til i et halvt århundre.

I dag driver blant andre Brüder Grimm-Museum i Kassel videre forskning i brødrene Jacob og Wilhelm Grimms liv og virke. Storparten av deres vitenskapelige etterlatenskaper befinner seg i Statsbiblioteket i Berlin og i Statsarkivet i Marburg. Flere tusen bind fra brødrenes eget bibliotek har siden 1865 vært i Humboldt-universitetet i Berlins eie.

I 2005 ble «Brødrene Grimms eventyr» opptatt i UNESCOs liste over verdens dokumentarv.[10]

Bibliografi rediger

Publisert i begges navn:

  • Die beiden ältesten deutschen Gedichte, 1812
  • Kinder- und Haus-Märchen (1. bind), 1812
  • Altdeutsche Wälder (3 bind), 1813-1816
  • Kinder- und Haus-Märchen (2. bind), 1815
  • Der arme Heinrich, 1815
  • Lieder der alten Edda, 1815
  • Deutsche Sagen (1. bind), 1816
  • Deutsche Sagen (2. bind), 1818
  • Kinder- und Haus-Märchen (3. bind, kommentarbind), 1822
  • Kinder- und Hausmärchen, Kleine Ausgabe (ett bind, illustrert av broren Ludwig Emil), 1825
  • Irische Elfenmärchen, 1826

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e «Zeitstrahl | Brüder Grimm-Gesellschaft Kassel e.V.». www.grimms.de. Arkivert fra originalen 16. desember 2019. Besøkt 15. januar 2020. 
  2. ^ «1785-1798: HERKUNFT · Hanau und Steinau | Brüder Grimm-Gesellschaft Kassel e.V.». www.grimms.de. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 17. januar 2020. 
  3. ^ a b c d e f g Neumann, Friedrich. «Grimm, Wilhelm - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 19. januar 2020. 
  4. ^ a b c Janette Rau (14. september 2014). «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (tysk). Besøkt 17. januar 2020. 
  5. ^ Biographie, Deutsche. «Grimm, Wilhelm - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 19. januar 2020. «Einsicht von dem Werte geschichtlicher Betrachtung und einer richtigen Methode» 
  6. ^ «Dorothea Viehmann». www.heimatverein-niederzwehren.de. Arkivert fra originalen 27. mai 2022. Besøkt 19. januar 2020. 
  7. ^ «Gesellschaft und Politik | Brüder Grimm-Gesellschaft Kassel e.V.». www.grimms.de. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 25. januar 2020. «Jacob und Wilhelm Grimm haben ihre Sammel- und Forschungsarbeit nicht als Selbstzweck verstanden. Wissenschaftliche Erkenntnis und gesellschaftliche Verantwortung standen für sie vielmehr in wechselseitigem Zusammenhang, und in diesem Verständnis haben sie sich auch politisch engagiert.» 
  8. ^ «Gesellschaft und Politik | Brüder Grimm-Gesellschaft Kassel e.V.». www.grimms.de. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 25. januar 2020. 
  9. ^ Blume, Dorlis. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Vormärz und Revolution». www.dhm.de (tysk). Besøkt 15. januar 2020. 
  10. ^ «Kultur und Natur | Deutsche UNESCO-Kommission». www.unesco.de (tysk). Besøkt 15. januar 2020. 

Se også rediger

 
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: