Humphrey Bogart

amerikansk skuespiller

Humphrey DeForest Bogart (1899–1957) var en amerikansk skuespiller. Blant hans filmer er Malteserfalken, Casablanca og Afrikadronningen. For sistnevnte film mottok han karrierens eneste Oscar. I 1999 ble han kåret til tidenes største mannlige filmlegende av American Film Institute.

Humphrey Bogart
FødtHumphrey DeForest Bogart
25. des. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York (New York, USA)[5]
Død14. jan. 1957[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (57 år)
Los Angeles (California, USA)[7][8]
BeskjeftigelseKarakterskuespiller, manusforfatter, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller, sjømann, stage manager Rediger på Wikidata
Utdannet vedPhillips Academy
EktefelleHelen Menken (19261927)
Mary Philips (19281938)
Mayo Methot (19381945)
Lauren Bacall (19451957)
FarBelmont DeForest Bogart[9]
MorMaud Humphrey
BarnStephen Humphrey Bogart
Leslie Bogart
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtForest Lawn Memorial Park
Medlem avAmerican Legion[10]
UtmerkelserOscar for beste mannlige hovedrolle (1950) (for: Afrikadronningen)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
World War I Victory Medal
Aktive år19211956
Nettstedhttp://www.humphreybogart.com/
IMDbIMDb
Signatur
Humphrey Bogarts signatur

Tidlig liv rediger

Bogart ble født den 25. desember 1899 i New York City og var sønn av Belmont (1867–1934) og Maud Bogart (1865–1940). Etternavnet er nederlandsk og betyr orkidé. Belmont var kirurg, mens Maud var designer og etter hvert ansvarlig redaktør for et motemagasin. Begge foreldrene, især moren, tjente godt, og Humphrey Bogart fikk således en oppvekst som materielt sett står i sterk kontrast til rollefigurene han senere ble kjent for.[trenger referanse] Imidlertid var forholdet i liten grad preget av følelser, og mer av krangling.[11]

Bogart viste lite eller ingen interesse for akademiske studier, og etter foreldrenes mislykkede forsøk på å få ham til å studere, valgte han selv å melde seg inn i marinen og tjenestegjøre der i slutten av første verdenskrig. Etter denne tiden ble han involvert via venner i show business, for det meste svært lettbente komedier. Bogart utmerket seg ikke spesielt i disse rollene, men heller i livet bak oppsetningene, hvor han ble med i barer som solgte sprit ulovlig. Om det var i hans tid i marinen er usikkert, men det er sannsynlig at rundt denne tiden fikk han sitt karakteristiske arr i ansiktet. David Niven påsto at Bogart hadde sagt det var fra et uhell som barn.

Karriere rediger

 
Lauren Bacall og Bogart under innspillingen av Den store søvnen (1946).

Etter børskrakket i 1929 ble det stadig vanskeligere å sette opp teaterstykker, og de fleste skuespillerne beveget seg mot film. Bogart begynte sin karriere innen film i 1928 med filmen The Dancing Town, en film som aldri har blitt funnet i sin helhet. Det var imidlertid hans rolle på Broadway i teateroppsetningen The Petrified Forest som ga ham oppmerksomhet og skapte karrieren. Filmkarrieren ble innledet med en lang rekke B-filmer, der han stort sett spilte den samme rollen, det vil si en gangster. Ettersom Warner Bros. ikke hadde noen planer om å bruke Bogart som helt, spilte han stort sett biroller, og James Cagney, Edward G. Robinson og flere andre filmstjerner som siden er blitt langt mindre kjent, tok hovedrollene.

Den store forandringen kom da Bogart ble gitt hovedrollen, om enn fordi flere av de ovennevnte takket nei, til filmen High Sierra (1941). Den var basert på en roman av William Riley Burnett, som John Huston hadde omskrevet til film. Med Bogart i hovedrollen fikk filmen, og særlig Bogart, gode anmeldelser.[12][13] I neste film av en viss størrelse spilte Bogart i Hustons debut som regissør, en film som skaffet begge øyeblikkelig A-kjendisstatus. Malteserfalken (1941) var basert på boken med samme navn av krimforfatteren Dashiell Hammett, og handler om detektiven Sam Spade som blir trukket med i et desperat spill om en pakke på avveier. Bogart hadde gjennom sine mange roller som gangster brukt mye tid til å perfeksjonere rollen som etter hvert ble hans varemerke: den tøffe mannen som egentlig hadde samvittighet, men den var godt skjult bak et svært tøft ytre.

Bogart ble dermed forbeholdt A-filmer, og hans neste store film ble en enda større suksess. Casablanca (1942) var Bogarts første film som hovedpersonen i en romantisk film. Hans anstrengte forhold til ekskjæresten, hans tilgjorte nøytralitet, hans evne til å balansere mellom alle fraksjonene som forlangte absolutt lojalitet, er for lengst gått inn i Hollywood-mytologien som en av de mest kjente fortellingene. Etter disse filmene kom fire filmer med Bogarts framtidige kone Lauren Bacall: Å ha og ikke ha (1944), Den store søvnen (1946), Mørk passasje (1947) og Stormvarsel (1948). Han lagde også Sierra Madres skatt (1948), en film blottet for romantikk og lykkelig slutt. Filmen vant Oscar, men ble ingen publikumssuksess. I 1951 lagde Bogart filmen Afrikadronningen med Katharine Hepburn. Filmen ble en publikumssuksess og Bogart vant en Oscar for sin rolle.

Bogart har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han er generelt ansett for å være et kulturikon.[trenger referanse] I den biografiske TV-filmen Bogie (1980) ble han spilt av Kevin O'Connor. I 1999 ble Bogart kåret til tidenes største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[14]

Ekteskapene og dødsfall rediger

Bogart var gift fire ganger. De tre første ekteskapene endte med skilsmisse, men det siste varte frem til hans død. Bogart var gift med Helen Menken fra 20. mai 1926 til 18. november 1927, Mary Philips fra 3. april 1928 til 1938 og Mayo Methot fra 21. august 1938 til 10. mai 1945. Den 21. mai 1945 giftet han seg med Lauren Bacall, som han fikk en sønn og en datter med.

Han døde den 14. januar 1957 i Los Angeles i California av kreft i halsen.

Filmografi i utvalg rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Humphrey Bogart», GND-ID 118512862, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018966, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID bogart[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0010725[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ articles.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.hollywoodpost43.org, besøkt 24. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Meyers, Jeffrey (1997). Bogart: A Life in Hollywood. London: Andre Deutsch Ltd. s. 9-22. ISBN 0-233-99144-1. 
  12. ^ «The New Pictures, Feb. 17, 1941». Time. 17. februar 1941. Arkivert fra originalen 23. oktober 2009. Besøkt 14. januar 2010. 
  13. ^ Sragow, Michael (16. januar 2000). «SPRING FILMS/REVIVALS; How One Role Made Bogart Into an Icon». The New York Times. 
  14. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 2. august 2016. 

Eksterne lenker rediger

 
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: