Politihund

brukshund
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
EDL3.jpg
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Politihund, eller polititjenestehund som noen kaller det, er et samlebegrep som omfatter alle tjenestehunder i politiets tjeneste, enten dette er en patruljehund, kriminalsøkshund, narkotikahund, bombehund eller en annen type brukshund.

GenereltRediger

 
Politihund
 
En svensk politihundbil

I de fleste land eies politihundene av myndighetene, som derfor ikke trenger å gi noen økonomisk kompensasjon for den jobben de gjør. Politihunder som er i privat eie får gjerne en viss økonomisk godtgjørelse (i Norge kr. 241,00 i måneden pr. 2005) for sin tjeneste, men beløpet varierer mye fra land til land. I gjennomsnitt blir politihunder pensjonert i en alder av cirka 8 år, selv om de teoretisk kan utstå tjeneste til de er omkring 10 år gamle. I spesielle tilfeller kan enkelte individer stå i tjeneste lenger enda, som for eksempel narkotikahunden «Sonny», som fortsatt var i tjeneste på Romerike 12,5 år gammel.[1]

De mest typiske skarpe polititjenestehundene tilhører av rasene schäferhund, malinois og rottweiler, men i mange land har også tatt i bruk en rekke andre raser. I fjerne østen har for eksempel flere typiske pariahhunder vist seg å være svært godt egnet som skarpe tjenestehunder for politiet.

Alle polititjenestehunder er imidlertid ikke skarpe. Det er for eksempel betydelig større variasjon i hunderasene som brukes som narkotikahunder. Der er kombinasjonen av god luktesans og stor arbeidsvillighet ofte det viktigste, og i mange tilfeller kan også mindre størrelse gjøre disse tjenestehundene med anvendelige. Både spaniels, retrievere og noen støvere (spesielt beagle) har utmerket seg som spesielt egnet til formålet.

Politihunder i NorgeRediger

Norges første polititjenestehund var schäferhundtispen «Mira», som ble godkjent den 17. mai 1913 i København.[2] Hundefører var overkonstabel Syver Braaten fra Sarpsborg.[2]

De fleste politihunder i Norge er privateide, og i henhold til retningslinjer er det kun bombehunder som er statseide. Noen hundeførere har imidlertid tegnet kontrakt med det lokale politidistrikt som gjør disse til eiere, men disse avtalene varierer.

Hund og hundefører utdannes og godkjennes ved Politihøgskolen på eget kurs. Kursene er lokalisert til Sæter gård ved Kongsvinger.

Pr. 1. mars 2005 var det totalt 191 godkjente politihunder i Norge, hvorav:

  • 123 patruljehunder
  • 64 narkotikahunder
  • 4 bombehunder
  • 2 brannhunder

Politihundene benyttes til søk etter mennesker, narkotika, bomber og brennbare væsker. Hundene som søker etter mennesker er patruljehunder. Disse benyttes sin gode luktesans til enten å gå spor, søke på overvær (rundering) eller ved patruljegang. Patruljehundene er trent på å finne savnede mennesker (ettersøk), enten levende eller døde. Patruljehundene er også trent på å forvare sin fører eller andre. Det vil si at den er "skarptrent" og skal kunne bite seg fast på kommando.

En del av hundene har tillegsutdannelse på lavinesøk og ruinsøk. 5 ekvipasjer har også videreutdanning på søk etter nedgravde gjenstander. Disse skal også få tilleggsutdanning på åstedssøk som innebærer markering på blod og sæd.

ReferanserRediger

  1. ^ Anita Jacobsen (2013) Her er Norges eldste politihund. Indre Akershus Blad, 06. februar 2013.
  2. ^ a b TT (2019). Politihundens barndom. Tidsskriftet Tjenestehunden. Besøkt 2020-09-01

Eksterne lenkerRediger