Rottweiler
Rottweiler (FCI #147) er en tysk hunderase som har fått navn etter byen Rottweil i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. I hjemlandet er den også kjent som «metzgerhunde» (slakterhund), fordi den en gang i tiden var så vanlig å holde blant tyske slaktere. Levealder: 8-12 år[trenger referanse]
| Rottweiler | |||
|---|---|---|---|
| rottis | |||
 | |||
| Hundetype | molosser, vakt- og vokterhunder | ||
| Opprinnelse |  Tyskland | ||
| Egenskaper | bruks- og familiehund | ||
| Størrelse | stor | ||
| Passer for | erfarne hundefolk | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gruppe 2, seksjon 2a (FCI #147) | ||
| AKC | Working | ||
| CKC | Working | ||
| KC | Working | ||
| UKC | Guardian dogs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Noen mener rasen nedstammer fra såkalt bavariois bouvier, andre at den har utviklet seg fra romerske molosserhunder som ble ført til Tyskland under de romerske invasjonene. Under middelalderen fantes det en type trefarget molosser i Sveits og deler av Tyskland som gikk under tilnavnet «slaktermastiff». Denne ble blant annet brukt av sveitsiske soldater i krig, men det er også kjent at disse hundene ble benyttet til vaktoppdrag mot røvere og banditter som herjet i Rottweil på den tiden. Rottweileren kan derfor ha et felles opphav med de såkalte sennenhundene fra Sveits.
Rasen er også kjent for å ha hatt militære oppgaver for den tyske armé under både første- og andre verdenskrig. Den første raseklubben ble dannet i 1907, men rottweiler ble først anerkjent som egen rase i 1966. Som sådan har den blitt svært populær i senere år, blant annet i Norge.
Utseende, anatomi og fysikk[1] rediger
Middelsstor til stor, tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet. Rottweileren er en traver.
Hannene skal i henhold til rasestandard være 61–68 cm i skulderhøyde og veie ca. 60–65 kg. Tispene skal være helst ca. 5 cm lavere og veier ca. 50–55 kg.
Kroppen er kompakt og meget muskuløs, med en bred og dyp brystkasse og et kort lendeparti. Ryggen en rett og kraftig, halsen kort, kraftig og uten løs hud. Hodet er bredt og litt konvekst i skallen. Ørene er høyt ansatt med god avstand, mellomstore, triangelformede og hengende.
Pelsen er glatt og har stive dekkhår, tett med noe underull. Fargen er sort med brune tegninger rundt snutepartiet, foran på halsen, bringen og nederst på beina og på potene. Øynene kan være lyse og mørke mandelformet og mellomstore.
Bruksområde rediger
Rottweiler har tradisjonelt vært brukt som vakt-, politi- og militærhund, der den gjennom årene har hatt mange ulike brukshundoppgaver. De senere årene har rasen også tatt seg opp som en populær bruks- og sportshund og familie- og utstillingshund. Rottweileren er den 3. mest brukte rasen innen Norske Redningshunder.
Lynne og væremåte rediger
Rottweileren er normalt en balansert, fredfull og utholdende hund, som ofte knytter sterke bånd til familien. En typisk rottweiler er uredd, sta, modig, trofast, og gir inntrykk av tilbakeholden kraft. Rasen er lojal og svært tålmodig mot sine egne. Den egner seg tradisjonelt godt innen spor, rundering, feltsøk, IPO, trekk og lydighet generelt. Egner seg godt som familiehund. Kan ha en dominerende adferd overfor andre hunder om den ikke sosialiseres tidlig.
Avl og oppdrett rediger
Avl av rottweiler er underlagt avlskriterier fra de respektive nasjonale raseklubber. Den tyske raseklubben ADRK (Allgemeiner Deutscher Rottweiler-Klub) fra rasens hjemland har gjennom mange år satt krav til at hunden skal ha tilfredsstillende helse, gemytt/mentalitet og bruksegenskaper i tillegg til korrekt eksteriør.[2] Disse kravene skal også være førende for avlsarbeidet internasjonalt. I Norge er det i avlskriteriene fra Norsk Rottweilerklubb krav til mentaltesting, og helse (hofter, albuer og øyne primært) og eksteriør. For å kunne stambokføre Rottweiler i Norge, må foreldredyr ha kjent mentalstatus.[3]
Annet rediger
Rasen trenger regelmessig mosjon, dressur og motivasjon (oppgaver og utfordringer) for å trives maksimalt. Passiviserte hunder kan utvikle problemadferd. Pelsen bør stelles regelmessig.
Siden rottweileren er populær er det også svært mange som driver med oppdrett av rasen. Man bør derfor rådføre seg med en raseklubb før man velger en oppdretter.
Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Visse linjer er dessuten utsatt for øyesykdomer, slik som bakre polkatarakt og utviklingskatarakt.
Hunderasen virker dessverre å være predisponert for visse kreftformer og har i snitt relativt kort levealder for sin størrelse.[4] En studie (publisert i ISRN Veterinary Science) fra 2012 viser at av 137 dødsfall var hele 62 (45,3 %) relatert til kreft.[4] Gjennomsnittsalderen var 8,92 år.[4]
Referanser rediger
- ^ «FCI Rasestandard NKK» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. mars 2014. Besøkt 7. mars 2014.
- ^ «Breeder». adrk.de (engelsk). Besøkt 17. juni 2018.
- ^ «KRAV TIL KJENT MENTAL STATUS FOR REGSITRERING AV VALPER I NKK | Norsk Rottweilerklubb». rottweiler.no. Besøkt 17. juni 2018.
- ^ a b c Jane M. Dobson. 2012. Breed-Predispositions to Cancer in Pedigree Dogs. ISRN Veterinary Science. Volume 2013, Article ID 941275, 23 pages. Hindawi Publishing Corporation. DOI: 10.1155/2013/941275. Besøkt 2013-10-09
Eksterne lenker rediger
- (en) Rottweiler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rottweiler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk Rottweilerklubb
