Philippe Leclerc de Hauteclocque

Philippe Leclerc de Hauteclocque
Général Leclerc.png
FødtPhilippe François Marie de Hauteclocque
22. november 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Belloy-Saint-LéonardRediger på Wikidata
Død28. november 1947[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (45 år)
BécharRediger på Wikidata
Gravlagt Caveau des gouverneursRediger på Wikidata
Utdannet ved École spéciale militaire de Saint-CyrRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie des sciences d'outre-merRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, medlem av Frigjøringsordenen, storkors av Alaouite-ordenen, storoffiser av Kroneordenen, Distinguished Service Order, Médaille de la Résistance, kommandørkors av Virtuti Militari, Silver Star, parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr, storkors av Eikekroneordenen, storkors av Kambodsjas orden, storkors av De millioner elefanters og den hvite parasolls orden, legionær av Legion of MeritRediger på Wikidata

Philippe Leclerc de Hauteclocque (født 22. november 1902 i Belloy-Saint-Léonard i departementet Somme i Frankrike, død 28. november 1947 ved Colomb-Béchar i Algerie) var en fransk general under andre verdenskrig. Den franske stridsvognen Leclerc er oppkalt etter ham.

Leclerc-casque.jpg
JACQUESLECLERC.JPG

Han ble døpt Philippe François Marie, comte de Hauteclocque, men forandret navnet sitt i 1945 til sitt alias i den franske motstandsbevegelsen. I Frankrike er han kjent som maréchal Leclerc.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Leclerc var sønn av Adrien, greve av Hauteclocque (1864–1945) og Marie-Thérèse van der Cruisse de Waziers (1870–1956). Fornavnet Philippe var en oppkalling etter en av hans forfedre som var blitt drept av kroater i 1635. Han studerte ved École spéciale militaire de Saint-Cyr og ble uteksaminert i 1924.

KarriereRediger

Han ble utnevnt til kaptein i 1937, brigader i 1941 og generalmajor i 1943.

Under andre verdenskrig sluttet han seg til de frie franske styrkene etter Frankrikes fall. Han ble utnevnt til major og beordret til Fransk Ekvatorial-Afrika som guvernør av Fransk Kamerun fra 29. august 1940 til 12. november 1940. Han kjempet mot Vichy-franske styrker i Tsjad og deltok i felttoget i Nord-Afrika.

Da D-dagen kom ledet han den 2. frie franske panserdivisjon, som befridde Paris. Han tok imot Dietrich von Choltitzs overgivelse av byen. 2. frie franske panserdivisjon befridde deretter Strasbourg og da krigen i Europa sluttet sto de i Berchtesgaden, også kjent som Hitlers Ørnerede. Han ble deretter utnevnt til øverstkommanderende over de franske styrkene i stillehavsområdet og var Frankrikes representant under den japanske kapitulasjonen. I mai 1945 ble han tildelt Æreslegionen. Han ble også utnevnt til Frigjøringsordenen.

Som fransk øverstkommanderende i Indokina ledet han de franske styrkene i Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen under begynnelsen av første indokinesiske krig og mente man skulle forhandle med Viet Minh, da forhandlingene mislyktes ble han erstattet med Jean-Etienne Valluy.

Han døde i et flykrasj ved Colomb-Béchar i Algerie.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jacques-Philippe Leclerc, biography/Jacques-Philippe-Leclerc
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11911950b
  3. ^ a b Store norske leksikon, Philippe Leclerc de Hautecloque, Philippe_Leclerc_de_Hautecloque
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Jacques Philippe Marie Leclerc, leclerc-jacques-philippe-marie
  5. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Philippe Leclerc, 00000001393

LitteraturRediger

  • Jean Compagnon: Leclerc, Maréchal de France. Flammarion, Paris 1994, ISBN 2-08-066889-7.
  • Didier Corbonnois: L’odyssée de la colonne Leclerc. Les Français libres au combat sur le front du Tchad, 1940-43. Editions Histoire et Collections, Paris 2003, ISBN 2-913903-85-1.
  • Maja Destrem: L'aventure de Leclerc. Fayard, Paris 1984, ISBN 2-213-01419-1.
  • Christine Levisse-Touzé: Philippe Leclerc De Hauteclocque, la légende d'un héros. Paris Musées, Paris 2002, ISBN 2-87900-723-2.
  • Jean-Christophe Notin : Leclerc. Perrin, Paris 2005, ISBN 2-262-02173-2.