Åpne hovedmenyen
Dette fotsporet som er hogd inn i fjellet ved Dunadd, i Argyll, er knyttet til kongedømmet Dál Riata.

En petrosomatoglyff er et avtrykk av del(er) av en menneske- eller dyrekropp innrisset eller hogd i stein eller fjell. Avtrykkene er ofte av keltisk opphav og stammer fra (usikkert, både opphav og betydning) megalittisk tid, og framover mot tidlig middelalder. Mange hadde stor rituell betydning, både religiøst og verdslig.

Ordet er sammensatt av tre greske ord: petros (stein), soma (kropp) og glyphein (skrape, risse). Vi skiller mellom dette, og petroglyff som vi kan oversette med helleristning og piktogram som brukes om billedskrift (hieroglyffer og kinesisk skriftspråk.)

En del stiliserte fremstillinger er ofte usikre med hensyn til opphav, og kan skyldes naturens luner med og uten kreativ hjelp av lokale «kunstnere». Slike kalles med et fellesbegrep for mimeolitter. Den sterke disputten mellom evolusjonister og kreasjonister har forøvrig gitt flere eksempler på forsøk på å plassere gamle fotavtrykk og nylagede i nærheten av hverandre for å «bevise» noe.

DyreavtrykkRediger

Ifølge sagn og overleveringer, er hundesporene ved Cefn Carn Cafall (Cafall-hulen) fra sagnkonge Arthurs favorittjakthund. Steinen de er satt i, skal ha den egenskap at den nok lar seg flytte, men alltid vil vende tilbake.

Hester var helliget gudinnen Epona. Spor etter hester med og uten sko forekommer flere steder i keltiske områder. Disse knyttes til kongelige hester, der kong Arthurs jakthest har sine egne spor. Også i Jerusalem fantes spor etter en bevinget hest utenfor Salomos tempel (etter beskrivelsen, synes den å ha hatt assyriske aner, den skal ha hatt vinger og kvinneforkropp).

I USA og Canada finner vi bjørnespor i forskjellige utgaver. Canada (Saskatchewan) kan også vise fram spor av bison, elg, hjortedyr og antiloper.


Myter og folketroRediger

Alver og feerRediger

I Loch Loran finnes fem flate steiner som har merker som dels kan være naturlige. To av merkene kalles alvefotspor, med tydelig smal hel. Sporene peker mot den andre bredden. De andre er hovlignende avtrykk. På øyene mellom Taiwan og fastlandet skal der også være lignende spor, mens New Mexico har små spor etter vannånder.

DjevelenRediger

Djevelen har satt klomerker på Sanday, Orknøyene, på Rhode Island og fotspor i Massachusetts, USA. I Bretagne finnes spor etter både djevelen og St. Michael. Hånd- og fotavtrykk etter Gamle-Erik er forøvrig spredt over det meste av Europa.

KjemperRediger

Fotsporene finnes i Cornwall og Shetland (med vortefjerner-egenskaper). Avon-dalen skal være gravd ut av kjempene Vincent og Goram. Kjempen Moso skal ha steget fra Fili til Samoa, og satt spor begge steder. Vietnam hadde to spor etter en hjelpsom kjempe, men det ene er blitt skadet.

I Norge finner vi lite fotspor, men desto flere merker der troll og riser har brukt sine kjempekrefter, som Jutulhogget og flere øyer langs Nordlandskysten som troll eller riser har kastet dit. Hellig-Olavs kristningsferd skal også ha medført forflytning av store steiner, men da uten å treffe kirkebygget. Hullet i Torghatten sies å skyldes en trollpil. Norske troll forsteinet seg i sollys, og kan fortsatt sees noen steder i vår geografi.

ReligionRediger

 
Legenden sier at dette er Kristi fotavtrykk.

Profeten Muhammed har satt rikelig med spor etter seg, inklusive tannmerker.

Forklarelsens Berg nær Jerusalem skal der være spor etter Jesus fra da han steg opp til himmelen. I Tyskland, nær Ehrenburg skal der ha vært en stein som djevelen skulle ha brukt som hatt, og som har merker etter Jesu fingre. En stein med et sett fotspor er gravd ut og finnes nå i en kirke i Roma (funnsted ikke oppgitt).

Jomfru Maria har satt avtrykk av både knær og bryst ved brønnen sin nær Ffynnon Fair, Llanfair,mellom Barmouth ogHarlech i Gwynedd. Helgener har også sine spor, gjerne knyttet til kilder med spesielt legende vann.


Menneskelige sporRediger

FøtterRediger

I det eldste Roma, var det ikke uvanlig at en risset inn fotavtrykk ved huset, med innskriften: pro itu et reditu (For avreise og hjemkomst). Dette var knyttet til ritualer ved det å gjøre en reise. Samme historie er fortalt om da Kong Maelgwn av Gwynedd i nord- Wales skulle dra på pilegrimsferd til Det Hellige Land.

Pikterne hadde steiner som symboler på det stødige og trofaste i forbindelse med å utrope nye ledere. Saxo Grammaticus skriver at «de gamle (folkeslag), når de samlet seg for å velge konger, sto på steiner som var satt i jorden for å vise gjennom denne befestelsen, at de tok en varig beslutning.» Der er flere kongelige fotavtrykk på piktiske tingsteder. Gjennom at kelterne ble kristnet, og det store flertall av kirkens øvrighetspersoner ble rekruttert fra de samme stormannsslektene, ble flere fotavtrykk etterhvert «kristnet» og knyttet til helgenlegender.

Et par fotspor i Skottland er knyttet til sagnkongen Oisin, som er angivelig opphav til diktsyklusen om Ossian, og der er flere andre.

Irene har flere fotavtrykk og andre merker som er knyttet til innsetting av konger og stormenn. Noen av disse er blitt ødelagt av andre erobrere, for å bryte ned makt og tradisjoner. Også andre keltiske områder som Cornwall, Wales og Bretagne har sine. Noen er gamle, med røtter i tidligere tro, mens andre knyttes til helgener.

Fotspor har ellers blitt funnet i Tyskland Sverige, Danmark, Italia, Sri Lanka (Adams fot, Buddhas fot eller Shivas fot, avhengig av religion), Thailand,Afghanistan, Bhutan, Kambodsja, Kina, India, Japan, Korea, Laos, Malaysia, Maldivene, Pakistan, Singapore, Burma og i Uganda.

Noen av fotsporene kan være avsatt under omstendigheter som har bevart dem i tusenvis av år. Dette gjelder for Laetoli-sporene som trolig er avsatt i vulkansk aske for 3,7 millioner år siden. Siden de ikke er avsatt med hensikt, faller de egentlig utenom rammen for denne artikkelen.

Knær og andre legemsdelerRediger

I keltiske områder var det vanlig at hellige menn knelte ved bekker og kilder. Vannet på slike steder ble tillagt helbredende egenskaper, og kneavtrykkene ble ofte tatt vare på.

Også håndavtrykk, øyne, hoder, mannlige og kvinnelige kjønnsorganer finnes. I noen tilfeller er bruk og symbolikk forståelig også i dag, mens andre er knyttet til sagn som er gått i glemmeboken. Norge har flere fallossteiner.

I dagRediger

Hollywood Walk of Fame er eksempel på at petrosomatoglyffene er en ritus som fortsatt dyrkes.


Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger