Peter Hersleb Graah Birkeland
Peter Hersleb Graah Birkeland (født 14. januar 1807 i Borgund, død 5. januar 1896) var en norsk prest og ordfører. Han var den første ordføreren i Fosnes kommune i Namdalen, og var senere biskop i Bjørgvin bispedømme 1864–1880.[3]
Peter Hersleb Graah Birkeland | |||
---|---|---|---|
Født | 19. jan. 1807 Borgund | ||
Død | 5. jan. 1896[1] (88 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Prest | ||
Embete |
| ||
Barn | Lauritz Birkeland[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sønn av Lars Birkeland (1775–1834) og Johanne Helene Baade datter av presten i Borgund, Peter Daniel Baade. Faren var kapellan i Borgund den tid Peter ble født. Fra 1821 gikk han på Bergen katedralskole og i 1832 ble han cand.theol.. Han giftet seg i 1836 i Nidarosdomen med Severine Elise Angell Gram (1816–1908) fra Steinkjer, datter av rittmester Einar Schavland Gram.
Han var sogneprest i Fosnes i Nord-Trøndelag fra 1833, og prost i Namdalen fra 1837. I 1841 returnerte han til Bergen som prest ved Tugthuset og Slaveriet i byen (fengselsprest). I 1848 ble han første sogneprest til Hetland ved Stavanger, der han ble kjent med haugianere og Det norske misjonsselskap som hadde blitt etablert her i 1842. De fikk satt opp Hetlandskirken i 1854. Han var også landsstyreformann i Det norske misjonsselskap.
I tillegg til ordførervervet i Fosnes kommune i Namdalen 1838–1841, var han også vararepresentant (1. suppleant) til Stortinget for Nordre Trondhjems amt i perioden 1842–1844 og fra bykretsen Bergen 1862–1864.
Etter Daniel Bremer Juells (1849−1855) bortgang søkte Birkeland på den ledige stillingen som biskop i Hålogaland bispedømme, og vant prøvevalget, men takket nei da han heller ville ta jobben som sogneprest i Korskirken (Bergen) fra 1858. Tre år senere vant han atter en gang prøvevalget til biskop i Hålogaland bispedømme etter Knud Gislesen (1801–1860), men Birkeland ble heller værende i Bergen. Han var stiftsprost og vikarierende biskop fra 1861 for Jens Mathias Pram Kaurin (1804–1863) i Bjørgvin bispedømme. I 1864 ble han utnevnt til biskop og året etter fikk han St. Olavs Orden som ridder, og i 1877 som kommandør. Åttien kirker ble innviet i hans tid som biskop. Han ga seg i 1880 og flyttet til Kristiania.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 91[Hentet fra Wikidata]
- ^ runeberg.org, besøkt 30. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lampe, Johan Fredrik (1811-1888) (1895). Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyer.