Per Solnørdal (født 17. mars 1919,[2] død 8. oktober 1982 i Asker[3]) var en norsk motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse.

Per Solnørdal
Født17. mars 1919[1]Rediger på Wikidata
Død8. okt. 1982[1]Rediger på Wikidata (63 år)
NasjonalitetNorge
Medlem avKompani Linge
UtmerkelserKrigskorset

Andre verdenskrig rediger

Solnørdal ble i 1939 sersjant. Han hadde også utdannelse som radiotelegrafist.[4] Under Tysklands angrep på Norge i april 1940 deltok Sølnørdal i kampen mot inntrengerne. I desember 1941 kom han seg til Storbritannia via Sverige. I Storbritannia gikk han inn i de norske styrkene og ble med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge.

Solnørdal ble i september 1942 sendt i oppdrag til Norge via Sverige for å opprette radioforbindelse til Milorgs sentralledelse, som på det tidspunkt hadde vanskeligheter med etablere stabil radioforbindelse til London. Operasjonen hadde kodenavn «Plover». I januar 1943 ble Solnørdal arrestert av tyskerne. For å unngå å røpe det han visste tok Solnørdal gift, men livet hans ble reddet. Han satt i fangenskap resten av krigen, deler av tiden i fengselet i Møllergata 19 i Oslo og andre deler av tiden i Grini fangeleir.

I statsråd 7. mars 1947 ble Solnørdal tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Innstillingen konkluderte med tildeling av Krigskorset «For den innsats han gjorde som radiotelegrafist under meget vanskelige arbeidsforhold og for det mot og den høyeste grad av plikttroskap han viste ved å forsøke å ta sitt eget liv, fortjener han den høyeste utmerkelse.»[5]

Etter krigen rediger

Solnørdal fortsatte etter krigen i Forsvaret og tjenestegjorde i Luftvernartilleriet som sjef for Luftvernartilleribataljon sone Rygge. Da han ble pensjonert hadde han grad av oberstløytnant.[4]

Referanser rediger

  1. ^ a b www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Per Solnørdal - Døde 1951 - 2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 6. juni 2020. 
  3. ^ Dødsannonse i Aftenposten, morgenutgaven 11. oktober 1982, s. 11.
  4. ^ a b Aftenposten, 13. oktober 1982, s. 11
  5. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 183.