Per Hagelien (født 16. september 1943 i Bergen) er en norsk høyesterettsadvokat. Han var forretningsadvokat i Bergen gjennom 40 år og var blant annet forsvarer for skipsreder Hilmar Reksten da han i 1979 ble frifunnet i det som ble kalt norgeshistoriens største økonomiske straffesak.[1] Han ble i 2021 av en jury, utpekt av Advokatbladet, rangert blandt de 100 mest fremtredende advokater i Norge de siste 100 år.

Per Hagelien
Født16. sep. 1943Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
EktefelleHenriette Hagelien
NasjonalitetNorge
Audun Hetlands tegning av Per Hagelien

Utdannelse rediger

Hagelien har examen artium fra Bergens Handelsgymnasium i 1962 og juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1968[2]. Han fikk bevilling som advokat i 1970. I 1970–1971 studerte han internasjonal rettUniversitetet i Aix-en-Provence. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1976.

Virksomhet rediger

Hagelien var dommerfullmektig ved Sotra Sorenskriverembete i Bergen i 1968–1970, fransk statsstipendiat ved universitetet i Aix-en-Provence i 1970–1971 og advokatfullmektig hos Høyesterettsadvokatene Martens og Michelsen i 1971–1974. I 1974 ble han partner i advokatfirmaet som skiftet navn til Advokatfirmaet Martens og senere, etter fusjon, til advokatfirmaet Schjødt. I 1980–1994 var han krigsadvokat for Vestlandet med grad av oberstløytnant[3] og i 1988–2000 var han juridisk dommer i Den faste tekniske voldgiftsrett for Vestlandet.

Saker for Høyesterett rediger

Hagelien førte en rekke saker for Høyesterett[4], derunder saken om erstatning for tap av hustrus økonomiske bidrag ved arbeid i og utenfor hjemmet som førte til den såkalte enkemannsdommen i 1976, saken om konkursbehandling av Johan L. M. Reksten som førte til den såkalte GI-dommen i 1983 og saken om Sparebanken Nords oppsigelse av ansatte i filialer i 1988 som førte til den såkalte Sparebanken Nord-dommen i 1992.

Tillitsverv som advokat rediger

Hagelien var formann for advokatene i Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane krets av Den norske advokatforening i 1978–1980 og medlem av hovedstyret for Den norske advokatforening fra 1980–1984[5]. Han var Den norske advokatforenings representant i Rådet for advokatforeningene i Europa (CCBE)[6] i 1984–1994. Han var formann i redaksjonsrådet for Advokatbladet i 1985–1988.

Tillitsverv i næringslivet rediger

Hagelien har vært medlem av styret i en rekke bedrifter i Bergen, derunder GC Rieber, Skadeforsikringsselskapet Vesta[7] (nå del av Tryg), Livsforsikringsselskapet Hygea (nå del av DNB Livsforsikring), Investa (nå del av Anders Wilhelmsen & Co), Stord Bartz (nå del av Aker Stord), NERA og BaraGruppen (nå Bara Eiendom).

Videre har han vært medlem av styret i institusjoner som G.C. Rieber Fondene, Hilmar Rekstens almennyttige fond, Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv, Vest Norges Opera, Grieg Foundation[8] og Bergensavisen.

Familie rediger

Per Hagelien er gift med billedkunstneren Henriette Hagelien, født Galtung Døsvig, og far til bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og handel

Bokutgivelser rediger

Artikler rediger

Kilder rediger

  • Hvem er hvem 1984, s. 178, Kunnskapsforlaget, ISBN 82-573-0186-8
  • Aktive medlemmer av Den norske advokatforening 1993, s. 178, Dokumentarforlaget AS, ISBN 82-900061-02-01
  • Hvem er hvem 1994, s. 192, Kunnskapsforlaget ISBN 82-573-0486-7
  • «Per Hagelien 70 år», NTB, Aftenposten, Bergens Tidende, 16. september 2013

Referanser rediger

  1. ^ Våpendrager og veiviser, advokatenes historie i Norge, s. 360, Universitetsforlaget 2008 ISBN 978–82–15–01256–8
  2. ^ Norsk Retstidende 1968/802
  3. ^ Kgl.res. 11. juli 1975 og Militærjuridiske småskrifter nr 12 - 1997 «Generaladvokaten og det militære rettsvesen»
  4. ^ Norsk Rettstidende 1971/610, 1976/761, 1976/210, 1976/1302, 1977/985, 1979/1436, 1982/1840, 1983/716, 1987/256, 1988/813, 1991/1468, 1992/776, 2008/436
  5. ^ Advokaten, rettens og samfunnets tjener, s. 6 og 139, Den norske advokatforening 1983 ISBN 82–7235–015–7
  6. ^ http://www.advokatbladet.no/2013/05/helge-jakob-kolrud-president-for-700-000-advokater/
  7. ^ Advokaten, rettens og samfunnets tjener, s. 246, Den norske advokatforening 1983 ISBN 82–7235–015–7
  8. ^ «About». Grieg Foundation. Arkivert fra originalen 13. november 2014. Besøkt 13. november 2014.