Per Gjestvang
Per Oluf Gjestvang (1915–2002) var en norsk veterinær, motstandsmann, militæroffiser og politiker for Høyre.
| Per Gjestvang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. mars 1915 | ||
| Død | 26. jan. 2002 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, veterinær | ||
| Utdannet ved | Veterinærhøgskolen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gjestvang ble født i Eidsvoll og fullførte sin videregående utdanning i 1934. Han begynte deretter militær utdannelse i ingeniørkorpset og underviste ved leiren på Hvalsmoen. Fra 1935 studerte han ved Norges veterinærhøgskole og oppnådde cand.med.vet.-graden i 1941.[1] Under den tyske okkupasjonen av Norge var han medlem av Milorg, hvor han fungerte som "pionérleder" i Distrikt 13.[2]
I 1942 arbeidet han som assistentveterinær i Lesja og Dovre før han vendte tilbake til Norges veterinærhøgskole. Han arbeidet som forskningsassistent fra 1942 til 1945, ble førsteamanuensis fra 1946 til 1953, og deretter dosent fra 1954 til 1955. I 1955 ble han ansatt som sjefsveterinær i Forsvaret, en stilling han hadde til pensjonering i 1980. Han hadde graden oberst fra 1969.[3]
Gjestvang var også generalsekretær i Den Norske Veterinærforening fra 1945 til 1948, og medlem og leder (fra 1958) av hovedstyret fra 1954 til 1966. Han ledet Norges Rytterforbund fra 1976 til 1982, Dyrenes Beskyttelse fra 1982 til 1986, og var visepresident i Norges Dyrebeskyttelsesforbund fra 1984 til 1988. Han var også engasjert i Røde Kors og Rotary, og satt i Stange kommunestyre fra 1972 til 1983.[1] I 1993 ble han valgt som leder for den lokale Høyre-avdelingen.[4]
Gjestvang ble dekorert med Forsvarsmedaljen 1940–1945 i 1945, Dannebrogordenen i 1963, Forsvarsmedaljen i 1983, og HM Kongens Fortjenestemedalje i 1995. Han var æresmedlem av Den Norske Veterinærforening fra 1977 samt av tilsvarende foreninger i Sverige og Finland fra henholdsvis 1965 og 1977.[3]
Han døde i januar 2002.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c Haugen, Roar J. (4. februar 2002). «Per Oluf Gjestvang». Aftenposten (norsk).
- ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (norsk) (2nd utg.). Oslo: Orion. s. 33. ISBN 978-82-458-0839-1.
- ^ a b Velle, Weiert, red. (1998). Norges veterinærer 1998 (norsk). Bærum: Weiert Velle. s. 103. ISBN 82-991687-2-4.
- ^ Strøm, Ole Kr. (20. desember 1993). «De unge sa nei». Verdens Gang (norsk). s. 3.