Pasquale Anfossi
Bonifacio Domenico Pasquale Anfossi (1727–1797) var en italiensk klassisistisk komponist.
| Pasquale Anfossi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. apr. 1727[1][2] Taggia[2] | ||
| Død | februar 1797[3][2][4][5] Roma[6][2][5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist | ||
| Embete |
| ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Fiolin | ||
Anfossis mange operaer var svært populære i hans egen tid, men de ble fort glemt da verkene til operakomponister som Rossini og Mozart kom.
Liv rediger
Anfossi studerte fiolin ved Napolis Loreto-konservatorium fra 1744 til 1752 og spilte deretter fiolin i et operaorkester i omtrent ti år. Seinere studerte han komposisjon hos Sacchini og Piccini.
Anfossis første opera var farsettaen La serva spiritosa, skrevet til karnevalet i Roma i 1753. Han etablerte seg ikke som operakomponist med en gang, men assisterte læreren Sacchini ved å fullføre hans operaer. Anfossi fikk et visst gjennombrudd i Roma 1773 med dramma giocosoen L'incognita perseguitata.
Fram til 1782 skrev Anfossi omtrent 30 operaer som hovedsakelig ble oppført i Venezia og Roma, enkelte også ellers i Italia og i Wien. I 1782 fikk han med Il trionfo della costanza sin første uroppføring i London. Som musikkdirektør var han forpliktet til å oppføre fem egne, nyskrevne operaer og oppføre ulike andre komponister, for eksempel Glucks Orfeo med ekstra musikk av Johann Christian Bach og Händel. En kritiker skrev om hans siste oppføring i London, L'inglese in italia, at «musikken lider helt klart av en trøttende ensformighet».[7]
Anfossi vendte tilbake til Italia og under karnevalet i 1787 fikk han med farsettaen Le pazzie de' gelosi igjen suksess i Roma. I 1789 tok likevel en 20 år lang kontinuerlig produksjon av nye operaer slutt, og han innskrenket seg deretter til kirkemusikk. Han ble utnevnt til maestro di cappella ved San Giovanni in Laterano og beholdt denne posten til sin død.
Verk rediger
Anfossis verk er ikke kjent i sin helhet, men han skrev minst 20 oratorier på latin og italiensk og minst 60 operaer, kanskje 70 eller mer. Han tidlige verk var forståelig nok nært beslektet med lærerne Piccinni og Sacchinis stil. Harmonikken var diatonisk og noe intetsigende, men her og der med inspirert melodikk. Orkestreringsstilen endret seg i løpet av karrieren, han fikk fram en del fargerike virkninger gjennom effektiv bruk av blåseinstrumenter. Fram til midten av 1770-årene syntes han å foretrekke gammeldagse, rene da capo-arier i sine opere serie, for deretter gå over til friere former, på samme måte som i hans tidlige komiske verk. Større former, som finaler, syntes å ligge for ham, og han hadde åpenbart en forkjærlighet for sentimentale øyeblikk og karakterer.
Musikken hans ble kritisert som ikke tilstrekkelig dramatisk og svak når det gjaldt karakterisering. Hans buffokarakterer mangler i det store originaliteten til hans samtidige Cimarosa og Paisiello, og det er vanskelig å se bort fra at hans seria-musikk er temmelig formelaktig.
Til tross for sin store popularitet i hans egen tid var Anfossi lenge en glemt operakomponist som hurtig ble stående i skyggen av Salieri, Rossini og Mozart. Likevel iscenesatte Johann Wolfgang von Goethe i egenskap av teaterdirektør i Weimar Anfossis farsetta La Maga Circe («Trollkvinnen Circe»). Librettoen omarbeidet han sammen med Christian August Vulpius og planla en utvidelse som det imidlertid ikke ble noe av.
De siste tiårene er enkelte av Anfossis verk oppført og innspilt, eksempelvis Giuseppe riconosciuto. I 2005 ble verk av Anfossi oppført ved sommerfestspillene i Salzburg
Verk i utvalg rediger
| Verk | Uroppføring | Form | Librettist |
|---|---|---|---|
| Nitteti | Napoli, 1771 | Dramma per musica | Pietro Metastasio |
| La finta gardiniera | Roma, 1774 | Dramma giocoso | ukjent |
| Il geloso in cimento | Wien, 1774 | Dramma giocoso | Giovanni Bertati, etter Carlo Goldoni |
| L'Avaro | Venezia, 1775 | Dramma giocoso | Giovanni Bertati |
| La vera costanza | Roma, 1776 | Dramma giocoso | F. Puttini |
| Adriano in Siria | Padova, 1777 | Dramma per musica | Pietro Metastasio |
| Il curioso indiscreto | Roma, 1777 | Dramma giocoso | Giovanni Bertati eller G. Petrosellini, etter Cervantes' Don Quixote |
| Cleopatra | Milano, 1779 | Dramma serio | M. Verazi |
| I viaggatori felici | Venezia, 1780 | Dramma giocoso | F. Livigni |
| Zenobia di Palmira | Venezia, 1789 | Dramma per musica | Gaetano Sertor |
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 14838, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12433509z, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002145151, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MSR / Anfossi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «the music suffers obviously from a tiring monotony»
Litteratur rediger
- Johann Wolfgang von Goethe, Christian August Vulpius: Circe. Oper mit der Musik von Pasquale Anfossi. Übersetzung und Bearbeitung des italienischen Librettos für das Weimarer Theater. Paralleldruck nach den Handschriften hrsg. von Waltraud Maierhofer, 80 Seiten, Broschur. ISBN 978-3-86525-013-1
Eksterne lenker rediger
- (en) Pasquale Anfossi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pasquale Anfossi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Liste over sceneverk av Pasquale Anfossi på grunnlag av MGG på Operone
- (it) Søk etter operaer av Pasquale Anfossi (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Anfossi Pasquale») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
- (it) Søk etter operaer av Pasquale Anfossi (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Anfossi Pasquale») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
- Operaverk og manuskripter av Pasquale Anfossi i DFG-Opernprojekt