Det europeiske sosialdemokratiske parti

sammenslutning av politiske partier
(Omdirigert fra «Party of European Socialists»)

Det europeiske sosialdemokratiske partiet (ESP) er en sammenslutning av 33 demokratiske partier knyttet til sosialdemokratiet, demokratisk sosialisme og arbeiderbevegelsen i Europa.

Det europeiske sosialdemokratiske parti
LandDen europeiske union
Leder(e)Sergej Stanisjev
GeneralsekretærAchim Post
Grunnlagt10. november 1992
HovedkvarterBrussel
Ungdomsorg.Young European Socialists
Antall medlemmer 19[1][2] (2022)
IdeologiSosialdemokrati demokratisk sosialisme europeisme
Politisk posisjonSentrum-venstre
Internasjonal tilknytningSosialistinternasjonalen
Nettstedpes.eu (en)
Europaparlamentet
136 / 720
(Tiende europaparlament)

ESP utgjør en egen partigruppe i Europaparlamentet og er der nest største gruppe. Denne gruppen ble etablert i 1953. Nåværende president er Sergej Stanisjev fra Bulgaria. Han etterfulgte Poul Nyrup Rasmussen fra Danmark i 2011.

ESP ble etablert i Haag i 1992 som en fortsettelse av Forbundet av sosialdemokratiske partier i EF, som ble etablert i 1974.

ESPs ungdomsorganisasjon er Ecosy.

Personer som er medlemmer i ett av partiene kan fra 2006 bli aktivister i ESP og etablere lokale foreninger. Sverige var først ute med en lokal forening i Stockholm.

ESP i EU

rediger

Med sine 218 medlemmer er den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet den nest største. Gruppen ledes av tyske Martin Schulz. Mellom juli 2004 og januar 2007 ble gruppen ledet av spanske Josep Borrell.

Sju medlemmer av Europakommisjonen er medlemmer av ESP; visepresident Günter Verheugen (SPD), visepresident Margot Wallström (SAP), kommissær for finans- og pengemarkedspolitikk Joaquín Almunia (PSOE), kommissær for regionale spørsmål Danuta Hübner (SLD), kommissær for skatt og toll László Kovács (MSZP), kommissær for handel Peter Mandelson (Labour) og kommissær for sysselsetting, sosiale saker og likestilling Vladimír Špidla (ČSSD).

ESPs medlemmer i Det europeiske råd er Tony Blair (Storbritannia), Alfred Gusenbauer (Østerrike), Gediminas Kirkilas (Litauen), Ferenc Gyurcsány (Ungarn), José Sócrates (Portugal) og José Luis Zapatero (Spania).

Medlemspartier

rediger

Med sine 33 medlemspartier er ESP det eneste politiske partiet med medlemmer fra alle EUs medlemsland, selv om ikke alle har egne medlemmer i Europaparlamentet. EPP-ED har Europa-parlamentarikere fra alle EU-land, men er ikke en partigruppe.[3]

  Navn (originalt) Navn (oversatt) Forkortelse Europaparlamentarikere
  Belgia (Flandern) Socialisten en Progressieven Anders Sosialister og progressive -Annerledes sp.a 3
  Belgia (Vallonia) Parti socialiste Sosialistpartiet PS 4
  Bulgaria Българска социалистическа партия
Bălgarska Socialističeska Partija
Det bulgarske sosialistpartiet BSP 5
  Danmark Socialdemokraterne Sosialdemokratene A 5
  Estland Sotsiaaldemokraatlik Erakond Det sosialdemokratiske partiet SDE 2
  Finland Suomen Sosialidemokraattinen Puolue Finlands sosialdemokratiske parti SDP 2
  Frankrike Parti socialiste Sosialistpartiet PS 6
  Hellas Πανελλήνιο Σοσιαλιστικό Κίνημα
Panellínio Sosialistikó Kínima
Den panhellenske sosialistbevegelsen PASOK 8
  Irland Labour Party Arbeiderpartiet ("Labour")
  Italia Democratici di Sinistra Venstre-demokratene DS 12
  Italia Socialisti Democratici Italiani Italienske sosialdemokrater SDI 1
  Kypros Κίνημα Σοσιαλδημοκρατών
Kínima Sosialdimokratón
Bevegelsen for sosialdemokrati EDEK 1
  Litauen Lietuvos Socialdemokratų Partija Litauens sosialdemokratiske parti LSDP 2
  Luxembourg Lëtzebuerger Sozialistesch Arbechterpartei
Parti Ouvrier Socialiste Luxembourgeois
Luxemburgs sosialistiske arbeiderparti LSAP 1
  Malta Partit Laburista Arbeiderpartiet ("Labour") MLP 4
  Nederland Partij van de Arbeid Arbeidets parti PvdA 6
  Norge Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet AP Ikke EU-medlem
  Polen Sojusz Lewicy Demokratycznej Den demokratiske venstrealliansen SLD 5
  Polen Unia Pracy Arbeidets union UP
  Portugal Partido Socialista Sosialistpartiet PS 9
  Romania Partidul Social Democrat Det sosialdemokratiske partiet PSD 8
  Slovakia Smer – sociálna demokracia[4] Retning - sosialdemokrati Smer-SD 3
  Slovenia Socialni demokrati Sosialdemokratene SD 2
  Spania Partido Socialista Obrero Español Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet PSOE 21
  Storbritannia Labour Party Arbeiderpartiet ("Labour") Lab Ikke EU-medlem
  Storbritannia Social Democratic and Labour Party SDLP Ikke EU-medlem
  Sverige Socialdemokraterna Sosialdemokratene SAP 5
  Tsjekkia Česká strana sociálně demokratická Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet ČSSD 1
  Tyskland Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) Tysklands sosialdemokratiske parti SPD 23
  Ungarn Magyar Szocialista Párt Det ungarske sosialistpartiet MSZP 1
  Ungarn Magyarországi Szociáldemokrata Párt Ungarns sosialdemokratiske parti MSZDP
  Østerrike Sozialdemokratische Partei Österreichs Østerrikes sosialdemokratiske parti SPÖ 7

I tillegg er en uavhengig italiensk Europa-parlamentariker, l’Ulivo, begge Europa-parlamentarikerne fra Italia dei Valori, tre Europa-parlamentarikere fra det nyetablerte polske Socjaldemokracja Polska, en Europa-parlamentariker fra det polske Samoobrona og en Europa-parlamentariker fra Partija Balgarski Socialdemokrati også medlemmer av gruppen.

Assosierte medlemmer

rediger

Observatører

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.europarl.europa.eu/contracts-and-grants/files/political-parties-and-foundations/audit-reports-and-donations/foundations/en-number-of-individual-members-per-european-political-party-2022.docx; besøksdato: 25. juli 2024.
  2. ^ https://www.europarl.europa.eu/contracts-and-grants/files/political-parties-and-foundations/audit-reports-and-donations/foundations/en-number-of-individual-members-per-european-political-party-2023.docx; besøksdato: 25. juli 2024.
  3. ^ PES Members Arkivert 20. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ Medlemskapet ble suspendert 12. oktober 2006 på grunn av at partiet gikk i koalisjon med det ultranasjonalistiske Slovenská národná strana. Smer ble gjenopptatt som medlem i 2008, jf. Vít Hloušek og Lubomír Kopecek: Origin, Ideology and Transformation of Political Parties, Farnham: Ashgate, 2010, s. 33.

Eksterne lenker

rediger