Parnassos

(Omdirigert fra «Parnassus»)

Parnassos (gresk: Παρνασσός) er et fjell av kalkstein i det sentrale Hellas, nord for Korintbukta, ikke langt fra Delfi som det ruver over. Det er malerisk utsikt over de omliggende olivenlundene og dalsidene. Høyeste topp strekker seg 2 457 moh. I henhold til gresk mytologi var fjellet hellig for gudene Dionysos og de dionysiske mysterier. Det var også hellig for Apollon og korikanske nymfer, og bosted for musene. Det ble også sagt dorerne, en av de eldste greske stammene, også favoriserte fjellet. Det er en teori at elementet Parna- i fjellets navn er avledet fra samme rot som i det luviske ordet for «hus».

Parnassos
Παρνασσός
Høyde 2 457 moh.
Primærfaktor 1 590 meter
LandDelfi i Hellas
FjellrekkePindos
Posisjonskart
Parnassos ligger i Hellas
Parnassos
Parnassos
Παρνασσός
Parnassos (Hellas)
Kart
Parnassos
38°31′59″N 22°37′01″Ø

Mytologi rediger

 
Fjellet Parnassos, tegnet i 1821 av Edward Dodwell.

Fjellet har navn etter Parnassos, sønn av nymfen Kleodora og Poseidon.[1] Parnassos grunnla den første by før den gresk mytiske syndflod. Da regnet strømmet ned, rømte innbyggerne for oversvømmelsen opp fjellets skråninger, fulgt av hylende ulver. Der bygde de en ny by kalt Lykoreia, ovenfor Delfi. Lykoreia har på gresk betydningen «hylende ulver»; λύκων ὠρυγαῖς.[2] En annen teori på byens navn er at den er oppkalt etter Lykoros, sønn av Apollon og nymfen Korykia.[3]

Mens Orfeus bodde sammen med sin mors åtte vakre tanter på Parnassosfjellet, møtte han Apollon som da drev og oppvartet den leende musen Thalia. Apollon ble begeistret for Orfeus og ga ham en liten lyre av gull, og lærte ham å spille på den. Orfeus' mor lærte ham å komponere poesi som kunne synges.[4] Da orakelet i Delfi var hellig for Apollon ble også fjellet i seg selv assosiert med ham.

I henhold til en del tradisjoner var fjellet sete for vannkilden Kastalia og hvor musene bodde. I henhold til andre tradisjoner lå denne æren på fjellet Helikon, et annet fjell i samme fjellkjede.[5] Som hjem for musene, ble Parnassos naturlig assosiert som et sted for poesi, musikk og lærdom.

Parnassos var også stedet for flere ubeslektede, mindre hendelser i gresk mytologi:

  • I en del versjoner av den greske syndflodmyten, kom arken til Deukalion (den greske Noah) som ble liggende på fjellsiden av Parnassos. Dette er den versjonen av myten som er gjenfortalt i Ovids Metamorfoser.
  • Da Orestes måtte gå i dekning var det på Parnassos han holdt seg skjult.
  • Parnassos var også hellig for guden Dionysos.
  • Den korykianske grotte, som ligger i skråningen av Parnassos, var hellig for Pan og for musene.
  • I nittende sang av Homers Odysseen gjenforteller Odyssevs en fortelling om hvordan han i sin ungdom ble rammet i låret under en villsvinjakt på Parnassos.
  • Parnassos var også stedet hvor Pegasus, den bevingede hesten til Bellerofon oppholdt seg.

Parnassos som metafor rediger

 
Nicolas Poussins tegning av Apollon og musene på Parnassos

Navnet Parnassos refererer i skjønnlitteraturen til dets berømmelse som et sted for poesi, litteratur, og ved forlengelse til lærdom og visdom. Fjellet har gitt navn til den parisiske bydelen Montparnasse. Franske studenter på 1600-tallet kom dette åslendte nabolaget i Paris for å lese poesi og kalte det for «(le) Mont Parnasse», det vil si etter Parnassosfjellet i Hellas som var hjemmet til de ni musene som beskyttet kunstartene i gresk mytologi.

Parnassos i dag rediger

I dag er fjellskråningen av Parnassos lokaliseringen av to skisentre. Parnassos' skisenter består av to seksjoner, Kellaria og Fterolakka, som til sammen utgjør det største skisenteret i Hellas. Et mindre skisenter med to skiheiser heter Gerontovrahos strekker seg over en fjellrygg fra Kellaria.[6][7]

Det er en del gruvedrift i fjellet, hovedsakelig for dets rikelige mengder av bauksitt, en naturlig forekommende heterogen aluminiummalm, som er konvertert til aluminiumoksid og deretter omformet til aluminium.[8][9]

Referanser rediger

  1. ^ «Kleodora», Theoi Project
  2. ^ «Lycorea», Brill’s New Pauly
  3. ^ Fontenrose, Joseph Eddy (1959): Python: A Study of Delphic Myth and Its Origins, University of California Press, s. 412
  4. ^ Hoopes & Evslin (1959): The Greek Gods, ISBN 0-590-44110-8, ISBN 0-590-44110-8, s. 77: «His father was a Thracian king; His mother the muse Calliope. For a while he lived on Parnassus with his mother and his eight beautiful aunts, and there met Apollo who was courting the laughing muse Thalia. Apollo was taken with Orpheus, gave him his little golden lyre, and taught him to play. His mother taught him to make verses for singing.»
  5. ^ I Metamorfosene skrev den romerske poeten Ovid om den romerske gudinnen for visdom, Minerva, som besøkte musene på Helikonfjellet.
  6. ^ Parnassos Ski Centre Arkivert 16. mai 2016 hos Wayback Machine., offisielt nettsted
  7. ^ Parnassos ski resort, Visit Greece, turistinformasjon
  8. ^ Bauxite from Kaniani Mine, Delphí (Dhelfi; Dhelfoi; Delphes), Mt Parnassus (Parnassos; Dhírfis Oros; Dírphys; Tírfis), Fokís Prefecture, Sterea Hellas Department, Greece
  9. ^ Bauxite from Amphissa Mine (Amfissa), Delphí (Dhelfi; Dhelfoi; Delphes), Mt Parnassus (Parnassos; Dhírfis Oros; Dírphys; Tírfis), Fokís Prefecture, Sterea Hellas Department, Greece

Eksterne lenker rediger