Oline Felle bedre kjent som Madam Felle, født 1831 i Breim i Gloppen kommune i Nordfjord, død 9. januar 1908 i Bergen, drev gjestgiveri og skjenkested i Sandviken i Bergen. Oline Felle var Madam Felle nummer 2 i rekken, siden også hennes svigermor ølhandlerske Randine Nielsdatter Felle[1] drev skjenkestedet sammen med sin mann Rasmus Olsen Felle før henne. Randine var også kalt Madam Felle og var nok den opprinnelige[2][3]. (Mange medier oppgir at Randine sitt navn egentlig var Rannvei, men dette fremkommer ikke i verken Digitalarkivet eller eiendomsopplysninger, derav brukes Randine her.)

Oline Felle
Madam Felle benken ovenfor Nye Brattetrappen i Trappestien til Fløyfjellet. Foto: Svein Harkestad
Født1831Rediger på Wikidata
Breim
Død9. jan. 1908Rediger på Wikidata
Bergen
BeskjeftigelseRestauratør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Skjenkestedet er første gang nevnt i 1752.

Bakgrunn

rediger

Rasmus Olsen Felle[4] (f.1790) ble viet 13. februar 1833 til Randine Nielsdatter Felle (f.1790 i Brekkhus i Teigdalen i daværende Vos Præstegjæld). Disse to var svigerforeldre til Oline[5]. Oline[6] giftet seg 25. juli[7] 1858 med sønnen deres Jørgen Benjamin Olai Felle[8] (f.1833) og de fikk to barn, Oline Randine Felle[9] (f.1858) og Jahn Peder (Jonnemann) Felle[10] (f.1862) som 20. februar 1887 giftet seg med Elisabeth Andrea Iversen[11] (f.1862). Etter svigerforeldrenes død og ektemannens død drev Oline skjenkestedet i Sandviksveien 21 videre alene og angivelig mot bystyrets vilje. Det ble visstnok ikke godkjent før i 1871, selv om svigerfaren innehadde gjestgiverbevilling fra 1796.

Ut fra referanselenken til bryllupet[12] kan det se ut til at Oline Felles fulle navn var Jensine Oline Felle og at hun også til pikenavn het Felle siden brudens far oppgis å hete Jan Pedersen Felle. Dette samsvarer i så fall med andre opplysninger at bruden Oline og brudgommen Jørgen var i nær slekt. (*Dessverre var det mange med nøyaktig samme navn den gang som nå og hvor kun fødselsår skiller dem - hvorav opplysningene kan inneha en viss usikkerhet.) Ut fra denne referansen virker datteren Oline Randine å være oppkalt etter mor og farmor, mens sønnen Jahn Peder er oppkalt etter morfar Jan Pedersen Felle.

Sandvikens Bataljon

rediger

Hun ivaretok også buekorpset Sandvikens Bataljon ved at de fikk avholde sine møter hos henne og oppbevare sine effekter der. Hentet fra Sandviksgutten nr.1 2008:[13]
«Madam Felle var en ivrig støttespiller for Sandvikens Bataljon. I hennes hus holdt Rådet sine møter og korpsets effekter ble i en lang periode oppbevart på loftet. Sønnen som i sangen omtales som Johnemann gikk i Sandvikens Bataljon.»

Sandviksveien 21

rediger
 
Sandvikstorget hvor Madam Felle står plassert noen hundre meter nedenfor skjenkestedet

Hentet fra «Adresse-contoiret»:[14]
«I adressebok 1888 står ölskjenkerske Oline Felle som eier, mens matriklen samme år har: 1888: Jan Felle, areal 1036 kv.meter. 1898: Randine og Johan Felle. areal 746 kv.meter.»
«I adressebok 1901 står oppført: Felle, Oline Ølhandler, Sandvigsvei 21.»
Huset beskrives slik:
«...foruten adressen anføres bestaar af 2de Stuer med Bielægger Kakkelovm, et Kiøkken og et Ildhuus med Skorsteen, samt et tømret Øll-kammer og et tømret Kammer i gangen. ovenpaa er et stort tømret Kammer med Lem over Pandetag, endelig en tømret Floer med Pandetag».

Tradisjonen forteller at kong Haakon VII besøkte Sandviken i 1906, og da han passerte Oline Madam Felle utenfor vertshuset, reiste hun seg og neiet, hvoretter han hilste henne med hatten.

I 1991 intervjuet Bergens Tidende en pensjonert gesell og fiskevraker, Peter E. Jacobsen (f. 1899). Han mintes fra guttedagene hvordan «sildekonene» mislikte madam Felle pga ølsalget hennes.[15]

100-årsmarkeringen

rediger

På 100-årsmarkeringen for hennes død i 2008 ble det avholdt blomsternedleggelse ved bronsestatuen skapt av billedhuggeren Kari Rolfsen, reist i 1990 på Sandvikstorget.[16] Oline Felle sine etterkommere/slektninger deltok, også med markering i gravlunden Fredens bolig, nå et parkområde på Stølen, der hun ligger begravet.

Siden det strider mot Wikipedia sine retningslinjer å legge inn foto av statuen er det derfor på sin plass å henlede oppmerksomheten til sokkelen på statuen. Når man setter seg på huk vil man oppdage en rekke detaljrike mikrofigurer der Madam Felle skjenker øl i et lystig lag.

Oppkalt etter Madam Felle

rediger

En tunnelboremaskin som i perioden 1984-1986 ble brukt under arbeidet med Fløyfjellstunnelen ble oppkalt etter henne og gitt navnet Madam Felle.

Også en restaurant på Bryggen i Bergen er oppkalt etter henne og gitt navnet Madam Felle.

Drikkevisen

rediger

Oline Felle sin berømmelse som Madam Felle skyldes mye en ukjent dikter som etter hennes død skrev en drikkevise på en fengende gospelmelodi om henne, eller mest sannsynlig handlet den egentlig om svigemoren hennes Randine Madam Felle og sønnen Jahn Peder Jonnemann Felle. Dette ble en populær drikkevise: «Madam Felle». I 1977 ble «Madam Felle» spilt inn på LP/albumet som heter «Kjenner dokker Madam Felle?» av skuespillerne Lothar Lindtner og Rolf Berntzen .[17].

Drikkevisen slik den synges på bergensk dialekt:[18][19]

Madam Felle[20]

Kjenner dokker Madam Felle,
— Jonnemann sin gamle mor?
— — (2.stemme svarer høyt/tydelig: Om eg kjenner hon ja?)
Hon så hadde øl te selle,
ut i Sandviken hon bor,
— — ja hon bor

Kjenner dokker Madam Felle,
Jonnemann sin gamle moa, moa, moa, moa
Hon som hadde øl te selle,
ut i Sandviken hon boa, boa, boa, boa

No e hon dau for lenge siden,
Jonnemann sin gamle moa, moa, moa, moa
Hon som hadde øl te selle,
ut i Sandviken hon boa, boa, boa, boa

Det er altså en viss uklarhet om sangen egentlig handler om den Madam Felle som var Jonnemann sin bestemor Randine (jf. Jonnemann sin gamle mor og tidspunkt for bortgang) – og ikke om moren hans, Oline, som overtok vertshuset etter nettopp Randine.

Halesjantien

rediger

Også halesjantien «Ane Madam» omtaler Madam Felle i 4.-6. vers:

« «Ane Madam»

4.Til madam Felle underveis vi stakk inn
for der steds å oppfriske litt våres sinn.
5.Men madammen stengte døren med stikker og strå
at ingen sjømanner der skulle gå.
6.Men så sprang der opp en nordvestlig vind
så døren sprang opp og sjømannen tred inn.»

Litteratur

rediger
  • Christopher John Harris: Hon så hadde øl te selle, historien om madam Felle og Sandvikens skjenkesteder., Bodoni Forlag (Bergen 2007), ISBN 978-82-7128-463-3
  • Jo Gjerstad, Gunnar Staalesen: Hundreårsboken: en håndbok til 1900–1950-1999: fotografier, kart og slektstavler. Gyldendal forlag (Oslo 2000), ISBN 82-05-27338-3
  • Elin Prøysen: Sangene i våre hjerter. Damm forlag (Oslo 2007), Kap. 6: Rallar- og sjømannsviser., ISBN 978-82-04-13960-3

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger