Åpne hovedmenyen

Liv og virkeRediger

Etter seieren til den radikale fløyen i Det norske Arbeiderparti (DNA) på landsmøtet i 1918 ble han redaktør i hovedorganet Social-Demokraten i Oslo. Scheflo var tilhenger av den Tredje Internasjonalen (Komintern) og støttet både medlemskap for DNA i denne, og de 21 opptaksvilkårene («Moskvatesene»).[1] I 1921 måtte Scheflo gå av som redaktør i hovedorganet, men ble i stedet DNAs medlem i ledelsen for Komintern. Fra 1922 var han også stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for DNAs stortingsgruppe.

Etter partisplittelsenRediger

Ved partisplittelsen i 1923 gikk han med i Norges Kommunistiske Parti (NKP), der han ble valgt inn i partiledelsen, som Kominternrepresentant (til 1927) og til redaktør i hovedorganet Norges Kommunistblad. I 1924 ble han dømt til fengsel for å ha tatt inn en annonse mot streikebryteri under den store jernstreiken.[2] Samme år ble han dømt for «oppfordring til straffbare handlinger» etter å ha agitert for militærstreik.[3]

Scheflo var politisk relativt moderat og ble regnet blant høyrefløyen i NKP. Den indre striden i partiet førte til at han trakk seg som redaktør av hovedorganet i 1927.

I mars 1928 gikk Scheflo ut av NKP i protest mot partiets negative holdning til regjeringen Hornsrud. Fra 1929 var han medlem i DNA, og fra 1931 var han redaktør i partiavisen Sørlandet i Kristiansand.

Forholdet til TrotskijRediger

Scheflo forsvarte offentlig Lev Trotskij mot angrepene fra både borgerlig og stalinistisk hold da den gamle bolsjeviken oppholdt seg i Norge i 19351936, mens mange i DNA ellers var uklare og vaklende, for eksempel Martin Tranmæl i hovedorganet Arbeiderbladet.

Allerede samme dag som Arbeiderpartiet dannet regjering i 1935, innledet Scheflo samtaler med Trotskijs krets om oppholdstillatelse i Norge. Da Trotskij fikk asyl i Norge sommeren 1935 tok Scheflo ham imot på kaia i Oslo. Sommeren 1936 ferierte han med Trotskij på Stagnesholmen i Randesund. Scheflos nære forhold til Trotskij leded til konflikt mellom ham og formannen i Kristiansands Arbeiderparti, Jakob Friis.[4]

Scheflo var likevel ikke «trotskist» i ideologisk forstand.

Politisk ståstedRediger

Scheflos bok Den røde tråd i Norges historie redegjør for hans politiske ståsted, midt i den folkelig-radikale tradisjonen i Norge. Boka, som ble skrevet under fengselsoppholdet, vakte betydelig debatt internt i NKP, og Scheflo opplevde ros fra høyrefløyen og rasende angrep fra venstrefløyen. Boka ble sågar forsøkt stoppet av sentralkomiteen.[5]

BibliografiRediger

  • Den røde tråd i Norges historie, Andelsforlaget Ny Tid, 1925 [6]
  • Lenin som politiker og menneske, Aschehoug, 1928 [7]

OversetterRediger

  • Karl Kautsky: Det socialistiske program : (Erfurter-programmet), Det Norsk Arbeiderpartis Forlag, 1914 [8]

ReferanserRediger

  1. ^ Egge, Åsmund (28. februar 2018). «Fra revolusjonsbegeistring til brobygging – Moskva i norsk arbeiderbevegelse 1917–1991». Morgenbladet. Besøkt 9. mars 2019. 
  2. ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt. Tiden. s. 456. ISBN 8210027530. 
  3. ^ Ottosen, Rune (23. februar 2018). «hRevolusjonsfrykt og klassekamp». Morgenbladet, Mediehistorisk tidsskrift. Besøkt 9. mars 2019. 
  4. ^ Olsen, Thomas (17. september 2018). «Da Trotskij splittet Kristiansand Arbeiderparti». Fædrelandsvennen. Besøkt 9. mars 2019. 
  5. ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt. Tiden. s. 414. ISBN 8210027530. 
  6. ^ Olav Scheflo (1925). Den røde tråd i Norges historie (norsk). Oslo: Andelsforlaget ny tid. 
  7. ^ Olav Scheflo (1928). Lenin som politiker og menneske (norsk). Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). 
  8. ^ Karl Kautsky (1914). Det socialistiske program (Erfurter-programmet) (norsk). Kristiania: Det Norske Arbeiderpartis Forlag. 

Eksterne lenkerRediger