Olav Scheflo

Olav Scheflo
Olav Scheflo.jpg
Født9. september 1883[1][2]Rediger på Wikidata
SteinkjerRediger på Wikidata
Død25. juni 1943[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
Barn Dagmar LoeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, politiker
Parti Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske PartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norsk

Olav Andreas Scheflo (født 9. september 1883 i Steinkjer, død 25. juni 1943) var en norsk journalist og politiker.

Liv og virkeRediger

Etter seieren til den radikale fløyen i Det norske Arbeiderparti (DNA) på landsmøtet i 1918 ble han redaktør i hovedorganet Social-Demokraten i Oslo. Scheflo var tilhenger av den Tredje Internasjonalen (Komintern) og støttet både medlemskap for DNA i denne, og de 21 opptaksvilkårene («Moskvatesene»).[3] I 1921 måtte Scheflo gå av som redaktør i hovedorganet, men ble i stedet DNAs medlem i ledelsen for Komintern. Fra 1922 var han også stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for DNAs stortingsgruppe.

Etter partisplittelsenRediger

Ved partisplittelsen i 1923 gikk han med i Norges Kommunistiske Parti (NKP), der han ble valgt inn i partiledelsen, som Kominternrepresentant (til 1927) og til redaktør i hovedorganet Norges Kommunistblad. I 1924 ble han dømt til fengsel for å ha tatt inn en annonse mot streikebryteri under den store jernstreiken.[4] Samme år ble han dømt for «oppfordring til straffbare handlinger» etter å ha agitert for militærstreik.[5]

Scheflo var politisk relativt moderat og ble regnet blant høyrefløyen i NKP. Den indre striden i partiet førte til at han trakk seg som redaktør av hovedorganet i 1927.

I mars 1928 gikk Scheflo ut av NKP i protest mot partiets negative holdning til regjeringen Hornsrud. Fra 1929 var han medlem i DNA, og fra 1931 var han redaktør i partiavisen Sørlandet i Kristiansand.

Forholdet til TrotskijRediger

Scheflo forsvarte offentlig Lev Trotskij mot angrepene fra både borgerlig og stalinistisk hold da den gamle bolsjeviken oppholdt seg i Norge i 19351936, mens mange i DNA ellers var uklare og vaklende, for eksempel Martin Tranmæl i hovedorganet Arbeiderbladet.

Allerede samme dag som Arbeiderpartiet dannet regjering i 1935, innledet Scheflo samtaler med Trotskijs krets om oppholdstillatelse i Norge. Da Trotskij fikk asyl i Norge sommeren 1935 tok Scheflo ham imot på kaia i Oslo. Sommeren 1936 ferierte han med Trotskij på Stagnesholmen i Randesund. Scheflos nære forhold til Trotskij leded til konflikt mellom ham og formannen i Kristiansands Arbeiderparti, Jakob Friis.[6]

Scheflo var likevel ikke «trotskist» i ideologisk forstand.

Politisk ståstedRediger

Scheflos bok Den røde tråd i Norges historie redegjør for hans politiske ståsted, midt i den folkelig-radikale tradisjonen i Norge. Boka, som ble skrevet under fengselsoppholdet, vakte betydelig debatt internt i NKP, og Scheflo opplevde ros fra høyrefløyen og rasende angrep fra venstrefløyen. Boka ble sågar forsøkt stoppet av sentralkomiteen.[7]

BibliografiRediger

  • Den røde tråd i Norges historie, Andelsforlaget Ny Tid, 1925 [8]
  • Lenin som politiker og menneske, Aschehoug, 1928 [9]

OversetterRediger

  • Karl Kautsky: Det socialistiske program : (Erfurter-programmet), Det Norsk Arbeiderpartis Forlag, 1914 [10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 626
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Olav Andreas Scheflo, Olav_Scheflo
  3. ^ Egge, Åsmund (28. februar 2018). «Fra revolusjonsbegeistring til brobygging – Moskva i norsk arbeiderbevegelse 1917–1991». Morgenbladet. Besøkt 9. mars 2019. 
  4. ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt. Tiden. s. 456. ISBN 8210027530. 
  5. ^ Ottosen, Rune (23. februar 2018). «hRevolusjonsfrykt og klassekamp». Morgenbladet, Mediehistorisk tidsskrift. Besøkt 9. mars 2019. 
  6. ^ Olsen, Thomas (17. september 2018). «Da Trotskij splittet Kristiansand Arbeiderparti». Fædrelandsvennen. Besøkt 9. mars 2019. 
  7. ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt. Tiden. s. 414. ISBN 8210027530. 
  8. ^ Olav Scheflo (1925). Den røde tråd i Norges historie (norsk). Oslo: Andelsforlaget ny tid. 
  9. ^ Olav Scheflo (1928). Lenin som politiker og menneske (norsk). Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). 
  10. ^ Karl Kautsky (1914). Det socialistiske program (Erfurter-programmet) (norsk). Kristiania: Det Norske Arbeiderpartis Forlag. 

Eksterne lenkerRediger