Odd Solem
Odd Solem (født 23. mars 1941 i Stangvik på Nordmøre) er en norsk oberst som var sjef for den norske FN-kontingenten ved UNPROFOR i Jugoslavia fra mars 1992.
| Odd Solem | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mai 1941 (82 år)Stangvik | ||
| Beskjeftigelse | Arméoffiser | ||
| Utdannet ved | Hærens befalsskole Forsvarets høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Militær grad | Oberst | ||
| Deltok i | UNIFIL, UNPROFOR | ||
Solem gikk Den militære forskole i Trondheim 1959 til 1961. Deretter gikk han befalsskolen 1961 til 1962, øverste avdeling 1965 til 1966. Han gikk politiskolen 1972 til 1973 og Hærens stabsskole I og II i 1983. I 1994 gikk han Forsvarets høgskole. Så gjorde han tjeneste ved Brigade Nord 1962 til 1965 og 1973 til 1975. Siden var han instruktør, kompanisjef og sjef for Militærpolitiskolen ved Hærens transportkorps sin skole og øvingsavdeling (HTKSØ). I 1987 ble han NK/HTKSØ i 1987.
Han hadde FN-tjeneste ved UNFF i 1964 som MP-befal og i UNIFIL 1978 til 1979 som MP-sjef og sjef for MP Coy i oppstarten. Han forteller i boka Norske FN-styrker i Libanon om hva som møtte ham da han kom til Libanon i september 1978:
«Ved UNIFIL var imidlertid ingen forberedelser gjort for å ta imot en ny avdeling. Det manglet alt fra forlegning og kontorer til kjøretøy og samband, skrivemaskiner, fotoutstyr og ellers alt som trenges for å drive politiarbeid. Ja, endog det viktigste, en lov eller instruks å arbeide etter. De fleste tar det for gitt at en politimann eller MP-mann som bærer synlige tegn på sin verdighet har myndighet til å gjøre nesten alt. Så enkelt er det imidlertid ikke. Politimyndighet må følges av lov, eller i det minste av en instruks, som gir ansvar og myndighet og begrens ninger av samme.»
Det første personellet som kommer, er en norsk fenrik og tre korporaler. Som først settes til å ta kontroll med grensepasseringen mellom Libanon og Israel.
Organisering
Instruks utarbeides, organisasjonsstruktur – med ledelse, trafikkseksjon og etterforskningsseksjon i Naqoura – godkjennes av FC, og infrastrukturen kommer på plass. Skriveblokker og blyanter blir supplert med den mest grunnleggende utrustning: biler, skrivemaskiner og fotoutstyr. Like fullt er manglene store; spesielt når det gjelder sambandsutstyr – og særlig under utrykning nattetid. Forståelsen for behovene var der, erindrer Solem, men det var først da oberst Martin Vadset, UNIFILs DCOS og Norco, engasjerte seg, at det virkelig ble fart i sakene. Etter to–tre måneder hadde avdelingen fått arbeidsforhold som gjorde at den kunne virke etter hensikten.
I kamp for fred side 227[1]
Kilder rediger
- Hvem Hva Hvor 1993 side 134