Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie

Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie er en samling av referater fra hemmelige møter i Stortinget og utenrikskomiteen i de siste årene før 2. verdenskrig, nærmere bestemt fra 1938 til 1940. Samlingen ble utgitt av Johan Scharffenberg i 1950.

Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie
Forfatter(e)Johan Scharffenberg
Originalutgave1950
ForlagJohan Grundt Tanum
Sider422

Scharffenberg skriver i forordet at han helt fra de siste krigsårene hadde vært opptatt av hendelsene som førte til at Norge ble trukket inn i verdenskrigen, men at han var blitt forhindret fra å skrive om dem fordi han hadde villet vente til undersøkelseskommisjonen av 1945 hadde avlagt rapport. Senere hadde spørsmålet om Norges inntreden i NATO lagt beslag på tiden hans. Norske aktstykker ble derfor utgitt først i 1950.

Scharffenberg skriver om okkupasjonen i 1940 at han anser det «som den største skam, og dens følger som den største ulykke i Norges historie»[1], fordi den førte til oppgivelse av nøytralitetsprinsippet og i neste omgang førte til at Norge meldte seg inn i FN og NATO. Han mente at Vestmaktene (Storbritannia og Frankrike) hadde forsøkt å trekke Norge inn i krigen mot Tyskland, og at Norge ikke hadde ført en nøytral utenrikspolitikk i årene før 1940. For å skaffe klarhet i begivenhetene forut for krigsutbruddet publiserte han derfor de hemmelige referatene fra Stortingets og utenrikskomiteens hemmelige møter i 1938–1940, som ikke tidligere var blitt utgitt.

Boka inneholder referater fra Stortingets og utenrikskomiteens hemmelige møter i årene 1938–1940. Referatene var opprinnelig nedtegnet stenografisk og anbragt i Stortingets arkiv. I 1940 ble arkivet beslaglagt av det tyske sikkerhetspolitiet og sendt til Berlin. Et tysk tidsskrift, Auswärtige Politik, publiserte i 1942 en artikkel som bygde på referatene fra de hemmelige møtene.

Etter den tyske invasjonen foreslo juristen Herman Harris Aall at regjeringen Nygaardsvolds utenrikspolitikk burde granskes. Han fikk gjennomslag for denne planen hos Hitler i 1942, gjennom Knut Hamsuns formidling. I 1943 nedsatte Quisling en granskningskommisjon med Aall som formann. Kommisjonen begynte å ta kopier av referatene fra de hemmelige forhandlingene. Ved slutten av krigen befant de seg i Oslo, og ble reddet fra tilintetgjørelse på grunn av kommisjonens inngripen. I 1945 ble dokumentene returnert til Stortinget. Avskriftene kom derimot i Scharffenbergs hender, og ble offentliggjort i Norske aktstykker.

Etter at Scharffenberg hadde utgitt boka, holdt Stortingets presidentskap møte 16. januar 1951, og forfattet et brev til Scharffenberg, hvor de uttalte at det hadde vært Scharffenbergs plikt å levere materialene han hadde fått tilgang til tilbake til Stortinget. Scharffenberg svarte at han mente allmennheten hadde krav på innsyn i disse dokumentene. Bokutgivelsen førte også til avisdebatt i Aftenposten og Farmand.

Referanser rediger

  1. ^ Forordet, s. 7.

Litteratur rediger