Herman Harris Aall
| Herman Harris Aall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. september 1871 Nesseby | ||
| Død | 27. desember 1957[1] (86 år) | ||
| Ektefelle | Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall (1907–1944) |
||
| Søsken | Anathon Aall |
||
| Beskjeftigelse | Filosof, professor |
||
| Parti | Nasjonal Samling (–1945*) |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Institusjoner | Universitetet i Oslo | ||
Herman Johan Regnor Harris Aall (født 22. september 1871 i Nesseby i Finnmark, død 27. desember 1957)[2] var en norsk jurist og filosof og med i Nasjonal Samling før og under det meste av okkupasjonstiden.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Herman Harris Aall var sønn av Nils Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910). Faren var sogneprest. Hermann var bror til Anathon Aall.
KarriereRediger
Etter examen artium i 1891 fra Kristiania katedralskole ble Herman Harris Aall cand. jur. i 1900 og praktiserte senere som sakfører i Kristiania og som manuduktør i filosofi. 1908 studerte han rettsvitenskap og sosiologi i Brussel og Berlin. Foruten avhandlingen Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) har offentliggjorde han et omfangsrikt Filosofisk og sociologisk undersøgelse om Interessen som normativ idé (2 bd., Videnskabernes Selskabs Skr. II. Hist-filos. Klasse, 1913), som skaffet ham den filosofiske doktorgraden i 1913. Hans hovedstudium var rettsideene fra filosofisk og sociologisk synspunkt.
Herman Aall skrev dessuten blant annet Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) og de av første verdenskrig inspirerte tendensskriftene Faren for Skandinavien (1915), Nordens skjæbne (1917) og Undervandskrigen og verdensdespotiet (1918), alle rettet mot ententen. Han talte varmt for Tysklands sak under den første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.
Aall publiserte også dramaene Gesandten 1917 og Guden i mænnesket (1922).
Nasjonal SamlingRediger
Aall var medlem av Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quislings nasjonalistiske fascistparti før og under andre verdenskrig, fra stiftelsesåret 1933. Våren 1939 var Aall invitert til feiringen av Adolf Hitlers 50-årsdag, der han vant utenriksminister Ribbentrops øre og dessuten sluttet forbindelse med tysk utenlandsspionasje, som i den intetanende rettsfilosof fant en nyttig kamuflasje for sin spionsentral i Malmö. Aall hadde i noen år deltatt i partiets hovedstyre, rekrutterte også Quisling til sentralen som filosofisk utreder. Sammen reiste de to til Berlin i desember 1939, der Quisling ble fanget inn av storadmiral Erich Raeder og ledet like til Hitler selv, noe som fikk skjebnetunge følger, idet Hitler nå for alvor vendte sin oppmerksomhet mot nord.
Høsten 1940 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap. I NS var han stadig på kant med Quisling og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige Undersøkelseskommisjonen av 1943. Den skulle søke å avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, da man mente at nøytraliteten ble brutt ved underhåndskontakter med Storbritannia. Også kongehusets arvefølge og dronning Mauds påståtte infertilitet ble undersøkt. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at et av kommisjonsmedlemmene ble likvidert på gaten i Oslo 1944. Kommisjonens oppdrag ble aldri fullført. Aall mistet helt tiltroen til NS-styret. Han meldte seg ut av partiet i 1944.[2]
EtterkrigstidenRediger
I landssvikoppgjøret ble han i 1947 idømt 15 års tvangsarbeid.[4] Dommen ble ikke fullbyrdet av hensyn til Aalls helse og høye alder (76 år).[2]
FamilieRediger
Herman ble i 1907 gift i København med Gerhardine Jochomine Gersdorff de Serène d'Acqueria (1868–1944), som var datter av godseier Oscar Ferdinand de Serène d'Acqueria (1814–80) og Catharina Elisabeth Wasserfall Rosenørn (1831–1916).[5] Dette var en fransk-dansk adelsslekt.
VerkerRediger
- Aall, Herman Harris (1900). Haandbog for Hvermand. Kristiania.
- Snefnug: digte (1902)
- Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908)
- Absoluthetsforestillingens psykogenese (1913)
- Aall, Herman Harris (1913). Skrifter 1: Interessen som normativ idé en filosofisk og sociologisk undersøkelse Interessen som psykologisk fænomen, logisk og etisk begrep. Kristiania: I kommission hos Jacob Dybwad.
- Aall, Herman Harris (1913). Skrifter 2: Interessen som normativ idé. Kristiania: I kommission hos Jacob Dybwad.
- Faren for Skandinavien (1915)
- Aall, Herman Harris (1916). Gesandten: drama i 4 akter. Kristiania: H.H. Aall.
- Mot avgrunden (1917)
- Nordens skjæbne (1917)
- Aall, Herman Harris (1918). Undervandskrigen og verdensdespotiet. Kristiania: J. Parmanns forlag.
- Aall, Herman Harris (1920). Skrifter 3: En retsfilosofisk undersøkelse. Kristiania: I kommission hos Jacob Dybwad.
- Aall, Herman Harris (1922). Guden i mennesket: tragedie i 4 akter. Kristiania: Helge Erichsen.
- Aall, Herman Harris (1917). Nordens öde. Stockholm: Dahlberg.
- Faren fra øst (1925)
- Aall, Herman Harris (1925). Verdenspolitiske maal og midler. Oslo: [s.n.]
- Revolusjonspolitikk og norsk lov (1931)
- Livslover: grunnlag for en livsanskuelse (1932)
- Aall, Herman Harris (1932). Rettsfilosofi: grunnlag for en livsanskuelse : av forelesninger over rettsfilosofi ved Universitetet i Oslo. Oslo: I kommisjon hos Cammermeyers boghandel.
- Verdensrevolusjonen og norsk lov: utredninger (med Nikolaus Gjelsvik, 1932)
- Aall, Herman Harris (1939). Verdensdespotiet og havets frihet. Oslo: Nikolai Olsen.
- Foredrag om det nye Tyskland. Oslo: I kommisjon hos Stenersen. 1940.
- Aall, Herman Harris (1940). Er Norge et fritt land?. Oslo: I kommisjon hos Stenersen.
- Aall, Herman Harris (1941). Norges politiske nyreisning. Oslo: Stenersen.
- Aall, Herman Harris (1942). Nasjonalt livssyn og verdenspolitikk. Oslo: I kommisjon hos Stenersern.
- Aall, Herman Harris (1943). Fra Palmesøndag til Langfredag. Oslo: Viking.
- Aall, Herman Harris (1943). Rettsbevissthetens politiske oppgave. [Oslo]: I kommisjon hos Kamban forl.
ReferanserRediger
- ^ Norsk biografisk leksikon
- ^ a b c Hans Fredrik Dahl, Herman Harris Aall i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b Reportasje i Aftenposten mandag 28. september 1942
- ^ Norsk KrigsleksikonArkivert 13. mars 2009 hos Wayback Machine., se Aall.
- ^ Oscar Ferdinand de Seréne d'Acqueria hos skeel.info.
KilderRediger
- Artikkelen stammer hovedsakelig fra det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).
Eksterne lenkerRediger
- (en) Category:Herman Harris Aall – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons