Wikipedia

Herman Harris Aall

Herman Johan Regnor Harris Aall (født 22. september 1871 i Nesseby i Finnmark, død 27. desember 1957)[2] var en norsk jurist og filosof og med i Nasjonal Samling før og under det meste av okkupasjonstiden. I landssvikoppgjøret ble han i 1947 idømt 15 års tvangsarbeid, dommen ble ikke fullbyrdet av hensyn til Aalls helse og høye alder.

Herman Harris Aall
HermanAall.jpg
Født22. sep. 1871Rediger på Wikidata
NessebyRediger på Wikidata
Død27. des. 1957[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Beskjeftigelse Filosof, professorRediger på Wikidata
Ektefelle Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall (1907–1944)Rediger på Wikidata
Søsken Anathon Aall, Marna AallRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling (–1945*)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i OsloRediger på Wikidata
Herman Harris Aall på Commons

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Herman Harris Aall var fjerde barn av Niels Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahls (1842–1910) åtte barn. Faren var sogneprest og tilhørte plankeadelsfamilien Aall fra Ulefoss i Telemark.[3] Hermann var bror til Anathon Aall.

KarriereRediger

 
Juristen, rettsfilosofen, NS-politikeren og forfatteren Herman Harris Aall mottar NS-statens store kulturpris av «propagandaminister» Gulbrand Lunde 26. september 1942.[4] Aall hadde doktorgrad i både filosofi og jus, ble utnevnt til professor i oktober 1940 og leder av Undersøkelseskommisjonen av 1943. Også professor Halfdan Strøm fikk kulturpris under Kulturmøtet i Aulaen i Oslo da Kulturtinget ble konstituert.[4]
Foto: Fra Liv i kamp, minneskrift utgitt 1942

Herman Aall ble sendt hjemmefra for å fortsette skolegangen, først til Haugesund og siden til Kristiania katedralskole, der han i 1891 tok artium med laud. I et brev til sønnen Achton forteller Aall at han sultet og var hjemløs fra fjortenårsalderen, dvs. fra rundt 1885. Da Aalls far tok avskjed i 1893, trådte Ferdinand Egeberg til med sin støtte og lot ham bo i sitt hjem i Oscars gate 45, der den tyske ambassade holder til i dag. Egeberg hadde vært kong Oscar 2.s kabinettskammerherre og var en av Norges rikeste menn, eier av trelastfirmaet Westye Egeberg & Co.[5]

Som ung følte Aall seg forfulgt av skjebnen og skrev en gang: «Ganske vist er det saa, at alt mit studium har været forfulgt av forbandelse: Til middelskoleexamen syk, artium, – anden eksamen juridikum – dr.graden – syk. Et levende indtryk av at der raader en ondskapsfuld magt i verden, – har jeg faat. Ingen gud. Men vel mange viljer. – Hvis jeg ikke hadde spredt mig paa digtning, vilde jeg nu ha været økonomisk sorgløs. Men mit land har vist en ondskapsfuld likegyldighet, som jeg ikke kan tænke større. Min slegt ogsaa. – Ingen storhet.» Han ønsket å fordype seg i sitt eget sinn, men ønsket seg også en posisjon i verden.[6]

Aall ble cand. jur. i 1900 og praktiserte senere som sakfører i Kristiania og som manuduktør i filosofi. I 1908 studerte han rettsvitenskap og sosiologi i Brussel og Berlin. Samme år utga Aall sine refuserte avisartikler for egen regning, med en bitter kommentar til dem som hadde avvist ham. Han giftet seg med en godseierdatter fra Jylland, Gerhardine («Gerdy») Gersdorff de Serène d’Acqueria, som var formuende, men fikk opprettet særeie.[7]

Foruten avhandlingen Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) offentliggjorde han et omfangsrikt Filosofisk og sociologisk undersøgelse om Interessen som normativ idé (2 bd., Videnskabernes Selskabs Skr. II. Hist-filos. Klasse, 1913), som skaffet ham den filosofiske doktorgraden i 1913. Hans hovedstudium var rettsidéene fra filosofisk og sosiologisk synspunkt.

Herman Aall skrev dessuten blant annet Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) og de av første verdenskrig inspirerte tendensskriftene Faren for Skandinavien (1915), Nordens skjæbne (1917) og Undervandskrigen og verdensdespotiet (1918), alle rettet mot ententen. Han næret en dyp motvilje mot venstresiden, arbeiderbevegelsen og mot England for landets imperialistiske holdning til havretten, som på 1930-tallet fikk Aall til å frykte at britene planla en okkupasjon av Sørlandet for å forvandle Kristiansand til et norsk Gibraltar.[8]

Aall publiserte også dramaene Gesandten (1917) og Guden i mænnesket (1922).

Nasjonal SamlingRediger

Aall var medlem av Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quislings nasjonalistiske fascistparti før og under andre verdenskrig, fra stiftelsesåret 1933. I april 1939 var Aall blant de seks nordmennene som ble invitert til feiringen av Hitlers 50-årsdag, deriblant Fedrelandslagets leder Victor Mogens og kommanderende general Kristian Laake.[9] Ved den anledning vant Aall utenriksminister Ribbentrops øre og dessuten sluttet forbindelse med tysk utenlandsspionasje, som i den intetanende rettsfilosof fant en nyttig kamuflasje for sin spionsentral i Malmö. Aall hadde i noen år deltatt i partiets hovedstyre, og rekrutterte også Quisling til sentralen som filosofisk utreder. Sammen reiste de to til Berlin i desember 1939, der Quisling ble presentert for storadmiral Erich Raeder og fikk møte Hitler selv, med skjebnetunge følger, siden dette vendte Hitlers oppmerksomhet mot Norge.

Høsten 1940 ble Aall utnevnt til professor i rettsvitenskap. I NS var han stadig på kant med Quisling og partiledelsen, men var like fullt mannen som ledsaget Knut Hamsun til møtet med Hitler i 1943, da Hamsuns håp var å få fjernet Terboven og la nordmenn være herre i sitt eget land.[10]

Aall ble også betrodd vervet som leder av den meget viktige Undersøkelseskommisjonen av 1943. Den skulle søke å avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, da man mente at nøytraliteten ble brutt ved underhåndskontakter med Storbritannia. Også kongehusets arvefølge og dronning Mauds påståtte infertilitet ble undersøkt. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at et av kommisjonsmedlemmene, Knut Knutsen Fiane, ble likvidert på Majorstuen i 1944. Kommisjonens oppdrag ble aldri fullført. Aall mistet helt tiltroen til NS-styret og meldte seg ut av partiet i 1944.[2]

EtterkrigstidenRediger

I landssvikoppgjøret ble han i 1947 idømt 15 års tvangsarbeid.[11] Dommen ble ikke fullbyrdet av hensyn til Aalls helse og høye alder (76 år).[2]

I 1951 var han bosatt i Welhavensgate 5 da han skrev til Eilif Ringnes om sitt verk Kulturkatekismus for alle. Han minnet Ringnes om «strevet med å skaffe penger til Fritt Folk før krigen», og at Tyskland og Norge i flere århundrer hadde hatt samme interesse av at sjøkrig ble underlagt de samme bestemmelser som landkrig. Dette hadde Tyskland stemt for ved flere Haag-konferanser, støttet av blant andre USA og Norge. I 1951 trengte Aall midler til å få utgitt bøkene sine, «men jeg trenger dem også som eksistensmidler. Jeg er av «myndighetene» ribbet til skinnet, endog for alderstrygd.»[12]

Aall var en skrivende mann hele livet. Han arbeidet med et skuespill kalt Tilbake til kaos, og hadde alt i 1908 utgitt skuespillet Politikens komedie om hvordan politikere og presse ikke egentlig interesserer seg for de politiske sakene, men bruker dem til beste for sine egne særinteresser.[13] Han strevde med å utarbeide «grunntrekk av fremtidens religion», der manuskriptet het Fra åndløst stoff til stoffløst ånd. I 1943 utga han et langt dikt om Kristi lidelseshistorie på Viking forlag.[14]

FamilieRediger

Aall ble i 1907 gift i København med Gerhardine Jochomine Gersdorff de Serène d'Acqueria (1868–1944), som var datter av godseier Oscar Ferdinand de Serène d'Acqueria (1814–80) og Catharina Elisabeth Wasserfall Rosenørn (1831–1916).[15] Dette var en fransk-dansk adelsslekt.

VerkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Hans Fredrik Dahl, Herman Harris Aall i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013
  4. ^ a b Reportasje i Aftenposten mandag 28. september 1942
  5. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013
  6. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 44), masteroppgave UiO, våren 2013
  7. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013
  8. ^ Tore Rem: Reisen til Hitler (s. 189), Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-41373-6
  9. ^ Ola Karlsen: «Den mistenkte forræderen», ABC-nyheter 13. juni 2015
  10. ^ Hamsuns ledsager til Hitler
  11. ^ Norsk KrigsleksikonArkivert 13. mars 2009 hos Wayback Machine., se Aall.
  12. ^ Aalls brev til Eilif Ringnes i 1951
  13. ^ Espen Nævestad: Så å si sant (s. 22-23), masteroppgave UiO, våren 2013
  14. ^ Tore Rem: Reisen til Hitler (s. 189), Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-41373-6
  15. ^ Oscar Ferdinand de Seréne d'Acqueria Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. hos skeel.info.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herman_Harris_Aall&oldid=21671963»