Åpne hovedmenyen
Wikipedia

Herman Harris Aall

Herman Harris Aall
HermanAall.jpg
Foto: Fra Studentene fra 1891 utgitt 1916
Født22. september 1871
Nesseby
Død27. desember 1957[1] (86 år)
Ektefelle Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall (1907–1944)
Søsken Anathon Aall
Beskjeftigelse Filosof, professor
Parti Nasjonal Samling (–1945*)
Nasjonalitet Norge
InstitusjonerUniversitetet i Oslo
Herman Harris Aall på Commons

Herman Johan Regnor Harris Aall (født 22. september 1871 i Nesseby i Finnmark, død 27. desember 1957)[2] var en norsk jurist og filosof og med i Nasjonal Samling før og under det meste av okkupasjonstiden.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Herman Harris Aall var sønn av Nils Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910). Faren var sogneprest. Hermann var bror til Anathon Aall.

KarriereRediger

 
Juristen, rettsfilosofen, NS-politikeren og forfatteren Herman Harris Aall (1871–1957) mottar NS-statens store kulturpris av «propagandaminister» Gulbrand Lunde 26. september 1942.[3] Aall hadde doktorgrad i både filosofi og jus, ble utnevnt til professor i oktober 1940 og leder av Undersøkelseskommisjonen av 1943. Også professor Halfdan Strøm fikk kulturpris under Kulturmøtet i Aulaen i Oslo da Kulturtinget ble konstituert.[3]
Foto: Fra Liv i kamp, minneskrift utgitt 1942

Etter examen artium i 1891 fra Kristiania katedralskole ble Herman Harris Aall cand. jur. i 1900 og praktiserte senere som sakfører i Kristiania og som manuduktør i filosofi. 1908 studerte han rettsvitenskap og sosiologi i Brussel og Berlin. Foruten avhandlingen Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) har offentliggjorde han et omfangsrikt Filosofisk og sociologisk undersøgelse om Interessen som normativ idé (2 bd., Videnskabernes Selskabs Skr. II. Hist-filos. Klasse, 1913), som skaffet ham den filosofiske doktorgraden i 1913. Hans hovedstudium var rettsideene fra filosofisk og sociologisk synspunkt.

Herman Aall skrev dessuten blant annet Mere klarhed i samfundsspørgsmaal (1908) og de av første verdenskrig inspirerte tendensskriftene Faren for Skandinavien (1915), Nordens skjæbne (1917) og Undervandskrigen og verdensdespotiet (1918), alle rettet mot ententen. Han talte varmt for Tysklands sak under den første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.

Aall publiserte også dramaene Gesandten 1917 og Guden i mænnesket (1922).

Nasjonal SamlingRediger

Aall var medlem av Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quislings nasjonalistiske fascistparti før og under andre verdenskrig, fra stiftelsesåret 1933. Våren 1939 var Aall invitert til feiringen av Adolf Hitlers 50-årsdag, der han vant utenriksminister Ribbentrops øre og dessuten sluttet forbindelse med tysk utenlandsspionasje, som i den intetanende rettsfilosof fant en nyttig kamuflasje for sin spionsentral i Malmö. Aall hadde i noen år deltatt i partiets hovedstyre, rekrutterte også Quisling til sentralen som filosofisk utreder. Sammen reiste de to til Berlin i desember 1939, der Quisling ble fanget inn av storadmiral Erich Raeder og ledet like til Hitler selv, noe som fikk skjebnetunge følger, idet Hitler nå for alvor vendte sin oppmerksomhet mot nord.

Høsten 1940 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap. I NS var han stadig på kant med Quisling og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige Undersøkelseskommisjonen av 1943. Den skulle søke å avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, da man mente at nøytraliteten ble brutt ved underhåndskontakter med Storbritannia. Også kongehusets arvefølge og dronning Mauds påståtte infertilitet ble undersøkt. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at et av kommisjonsmedlemmene ble likvidert på gaten i Oslo 1944. Kommisjonens oppdrag ble aldri fullført. Aall mistet helt tiltroen til NS-styret. Han meldte seg ut av partiet i 1944.[2]

EtterkrigstidenRediger

I landssvikoppgjøret ble han i 1947 idømt 15 års tvangsarbeid.[4] Dommen ble ikke fullbyrdet av hensyn til Aalls helse og høye alder (76 år).[2]

FamilieRediger

Herman ble i 1907 gift i København med Gerhardine Jochomine Gersdorff de Serène d'Acqueria (1868–1944), som var datter av godseier Oscar Ferdinand de Serène d'Acqueria (1814–80) og Catharina Elisabeth Wasserfall Rosenørn (1831–1916).[5] Dette var en fransk-dansk adelsslekt.

VerkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk biografisk leksikon
  2. ^ a b c Hans Fredrik Dahl, Herman Harris Aall i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ a b Reportasje i Aftenposten mandag 28. september 1942
  4. ^ Norsk KrigsleksikonArkivert 13. mars 2009 hos Wayback Machine., se Aall.
  5. ^ Oscar Ferdinand de Seréne d'Acqueria hos skeel.info.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herman_Harris_Aall&oldid=19617620»