Åpne hovedmenyen

Norsk skatterett er de skatterettslige regler i norsk rett. Norsk skatterett er en del av den norske forvaltningsrett.

De praktisk viktigste reglene finnes i skatteloven, skatteforvaltningsloven, merverdiavgiftsloven og de særlige lover om særavgifter, herunder eksempelvis tolloven. I tillegg står Stortingets skattevedtak hvert år sentralt.

Innhold

Skatterettens plassering i det norske rettssystemRediger

Skatteretten blir omtalt som spesiell forvaltningsrett, og det er en rekke særegne regler som gjelder på skatterettens område som avviker fra de generelle forvaltningsrettslige regler. Blant annet får ikke forvaltningslovens regler anvendelse på skatteloven.[1] I stedet får skatteforvaltningsloven anvendelse.[2] De generelle forvaltningsrettslige prinsipper får likevel anvendelse i stor grad, slik som legalitetsprinsippet og domstolskontroll med forvaltningen.[3]

Skatteretten har også en side mot norsk statsforfatningsrett. Det rettslige grunnlag for skatteretten er gitt av Grunnloven § 75 bokstav a, som gir Stortinget myndighet til å pålegge skatter.

Det er også flere kontaktpunkter mellom norsk privatrett og skatterett.[3] Skattelovgivningen bruker mange privatrettslige ord og uttrykk, og det er som regel privatrettslige disposisjoner som ligger til grunn for hvordan ting bedømmes etter skatteretten.[3]

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Jf. skatteloven § 1-4
  2. ^ Jf. skatteforvaltningsloven § 1-1.
  3. ^ a b c Frederik Zimmer (2009). Lærebok i skatterett (6 utg.). Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01589-7. 
 Denne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.