Norsk Bilproduksjon AS
Norsk Bilproduksjon AS (NBP) var et norsk selskap som skulle produsere en norsk bil, populært kalt «Drammensbilen», tilpasset norske avgiftsregler. Selskapet eksisterte fra 1986 til 1993 og produserte to prototyper, en femseter og en varebil.
Det finnes et eksemplar på Norsk vegmuseum og et på Norsk Motorhistorisk Senter i Øvre Eiker.
Bakgrunn og produksjon rediger
Lars Harald Heggen og Rune Bjørkevik fra Drammen ønsket i 1986 å produsere en biltype som var tilpasset norske avgifter og etablerte firmaet Norsk Bilproduksjon A/S. Bilen måtte kunne registreres som kombibil for å få en lønnsom produksjon og i 1989 godkjente Veidirektoratet og Finansdepartementet tegninger av bilen for dette. Prisen skulle være 160 000 kr, senere justert til 199 000 kr, og det skulle produseres 1000 biler årlig fra og med 1993.[1][2] I Norge er det rellativt høye bilavgifter og i 1980-årene var det mye lavere avgifter på biler som kunne registreres som såkalte «kombibiler».[3]
Prosjektet startet opp i Drammen og bilen fikk på folkemunne navnet Drammensbilen, men NBP overtok konkursboet etter et glassfiberstøperi i Fredrikstad og produksjonen ble flyttet ditt.[1]
I 1992 var to prototyper ferdige, en femseter og en varebil.
NBP ble i 1993 slått konkurs og prosjektet var dødt.
Teknikk rediger
NBP Modell 1 hadde en aluminiumsramme utviklet sammen med Alcoa i Pittsburgh og med et glassfiber-karosseri som skulle produseres i samarbeid med Norsk Hydro.
Mye av delene skulle produseres av Chrysler, drivverk, styring, hjuloppheng og seter kom fra Voyager, frontlyktene fra Saratoga og frontruten ble skåret ut fra en rute til en Scania 80 lastebil. Voyager motoren var en 4-sylindret, 2,5 liter og hadde dreiemoment på 179 Nm og 72 kW (96 hk). Girkassen var en tretrinns automatkasse.
Det var en stor bil, 5,18 meter lang, 1,83 meter bred og 1,65 meter høy med en akselavstand på 3,03 meter. Den veide 1300 kg, aluminium og glassfiber gjorde bilen betydelig lettere enn tilsvarende biler på denne tiden.
Model 1 skulle produseres i en stasjonsvogn utgave og en varebil utgave.[4]
Norsk Motorhistorisk Senter rediger
Bilene ble overlatt til Norsk Motorhistorisk Senter på Burud i Øvre Eiker i 2014. De var svært medtatte men Motorhistorisk Klubb Drammen restaurerer en av dem på dugnad.
I 2020 fikk klubben klarsignal fra Vegdirektoratet om at bilen kan registreres, av kulturhistoriske årsaker. I 2023 var bilen ferdig restaurert og registrert slik at den kan rulle på veiene.[5][6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b «Drammensbilen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 24. januar 2023.
- ^ Larsen, Henrik Emil Brekke (3. juli 2022). «(+) «Drammensbilen» er nesten klar: – Det er ikke mange biler som koster 30 millioner». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 24. januar 2023.
- ^ Kvamme, Paal (1. mai 2020). «Da Porsche ble varebil og Mercedes ble buss: NM i avgifts-akrobatikk». Tu.no. Besøkt 24. januar 2023.
- ^ «Drømmen var at den norske bilen skulle bli mer populær enn Volvo. Så gikk det galt.». www.aftenposten.no. 10. mai 2020. Besøkt 24. januar 2023.
- ^ «Drammensbilen». mhkd.no (norsk). Besøkt 24. januar 2023.
- ^ «(+) For 30 år siden ble bildrømmen knust – nå er Drammensbilen endelig på veien». Drammens Tidende (norsk). 8. juli 2023. Besøkt 17. juli 2023.