Sambandet Norge-Sovjetunionen

Sambandet Norge–Sovjetunionen var en organisasjon som ble etablert i fredssommeren 1945, den 29. juni. Formålet var å styrke vennskapsbåndene til Sovjetunionen. Interessen for dette landet var stor etter innsatsen og lidelsene til landet under andre verdenskrig.

Organisasjonen ble etablert som Norsk-Sovjetrussisk Samband, men endret navn til Sambandet Norge-Sovjetunionen i 1963.

Organisasjonen hadde bred støtte fra starten av, og omfavnet både Norges Kommunistiske Parti og Det norske Arbeiderparti. Sentrale DnA-politikere som Einar Gerhardsen, Trygve Lie og Martin Tranmæl var blant medlemmene.

I det første styret satt flere framtredende personer fra arbeiderbevegelse, idretts og næringsliv. Blant de var LO-leder Konrad Nordahl, general Otto Ruge, fra idretts-Norge Rolf Hofmo og Olaf Helset, direktør i Steen & Strøm, Erling Steen og direktør i Denofa og Lade fabrikker, Thorleiv Landmark Moe. Partimessig dominerte Arbeiderpartiet, NKPs to representanter i styret var partiets første statsråd i samlingsregjeringen, Kirsten Hansteen, samt Christian Gottlieb Hilt, som også ble organisasjonens første landssekretær. I 1946 fikk organisasjonen raskt 6000 medlemmer, i tillegg til 31000 som var kollektivt tilknyttet.

Alt i 1947 kom første forslag om å legge ned organisasjonen ettersom jernteppet senket seg over Europa. Dette ble gjentatt med større styrke etter det kommunistiske kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948. På landsmøtet i juni fikk ikke forslaget flertall, med den konsekvens at flere av styremedlemmene valgte å trekke seg, deriblant Konrad Nordahl, Erling Steen, Thorleiv Landmark Moe. Flere andre medlemmer valgte å melde seg ut, deriblant Martin Tranmæl, Emil Stang og direktør på Nationaltheatret, Knut Hergel. Organisasjonen ble heretter dominert av NKPs medlemmer.

I 1950 var organisasjonen nede i 1170 individuelle medlemmer, mens antallet kollektive medlemmer var stabilt. Medlemsmassen var fram til da i hovedsak sentrert til byer i Sør-Norge, med en hovedvekt i Oslo. Fra 1950 vokste organisasjonen voldsomt i Nord-Norge, og i 1952 hadde sambandet 2500 individuelle medlemmer. Organisasjonen var en fungerende arena for uformell kontakt mellom Norge og Sovjetunionen, i en tid der den formelle kontakten var på lavmål.

Med unntak av 1945 var 1960-tallet på mange måte organisasjonens høydepunkt, og en tiltrakk seg igjen nye medlemsgrupper og ikke bare de tradisjonelle kommunistene. Tidlig på 1960-tallet ble det opprettet et eget kontor for Nord-Norge, lokalisert i Tromsø.

Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakta i 1968, kom som et stort sjokk på sambandet og aktiviteten var dette året på et lavmål.

Overvåket rediger

Imidlertid hadde overvåkingspolitiet for lengst fattet interesse for Sambandet og samarbeidet med aviser og organisasjoner for å diskreditere organisasjonen og dens medlemmer. I Lundkommisjonens rapport heter det at overvåkingstjenesten betegnet Sambandet Norge-Sovjetunionen som NKPs viktigste «dekkorganisasjon». Blant årsakene til dette var reisene som organisasjonen arrangerte til Sovjetunionen, som en fryktet ble brukt for å verve spioner. En fryktet også for at sambandet skulle svekke forsvarsviljen i befolkningen i fall landet skulle angripe Norge. Sovjetunionen så på organisasjonen som et politisk redskap, men dens innflytelse strakk seg aldri langt utenfor det allerede sovjetvennlige miljøet.

Forgjengere rediger

Forgjengerne til Sambandet Norge-Sovjetunionen anses å være Sovjetunionens Venner fra 1928 og Norsk-Russisk Kultursamband fra 1932. Sovjetunionens venner gav ut tidsskriftet Russland Idag mellom 1930 og 1936, deretter Sovjetnytt (1936–1938) og Nytt Land 1938-1940. Nytt Land kom ut fram til den tyske razziaen i lokalene 16. august 1940.

Tidsskriftet Samband rediger

Sambandet Norge-Sovjetunionen gav ut Tidsskriftet Samband fra 1946 med Christian Hilt og sekretær for Oslo-avdelingen, Aksel Njå som redaktører. Bladet måtte innstille i 1947, men kom ut igjen i 1950. Bladet ble i mellomtiden erstattet av Sovjetunionens ambassades avis Nytt fra Sovjetsamveldet. Tidsskriftet Samband kom ut igjen fra 1950 etter støtte fra Union of Soviet Societies for Friendship and Cultural Relations with Foreign Countries, da med Christian Hilt, Olav Dalgard og Helga Evang som redaktører.

Ledere rediger

Harald Hals 1945-1948
Olav Dalgard 1948-1950
Helga Evang 1950-1952
Henrik Finne 1952-1957
Ivan Theodor Rosenqvist 1957-1963
Knut Eidsvold 1963-1966
Kjell Grude Kviberg 1966-1969
Willard Kristiansen 1969-1972
Oddlaug S Andersen 1972-1973
Harry Evjen 1973-1982
Oddlaug S Andersen 1982-1985
Gunnar Løken 1985-1991

Sambandet Sovjetunionen-Norge rediger

I 1958 ble Sambandet Sovjetunionen-Norge etablert som en sovjetisk parallell til den norske organisasjonen.

Ledere rediger

Kilder rediger

Alle tall, navn og vurderinger har følgende kilder:

Ingunn Rotihaug: «For fred og vennskap mellom folkene»: Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-70, Utgitt av Institutt for forsvarsstudier, Forsvarsstudier 1/2000.
Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»), kapittel 7