Den allmennvitenskapelige høgskole
Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH) var en høgskole som ble etablert i 1922 som Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT).
I 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) dannet gjennom en sammenslåingen av Den allmennvitenskapelige høgskole, Norges tekniske høgskole (NTH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim til ett universitet. I 1995 hadde AVH mer enn 9000 studenter. Dette var flere enn ved NTH.
Historie
redigerNorges lærerhøgskole ble opprettet ved stortingsvedtak 1. juni 1922 og ga opprinnelig eksamensfri videreutdanning for folkeskolelærere. Etter videreutdanningen fikk man tittelen lærer med opprykk. Den opprinnelige fagkretsen bestod av historie, pedagogikk og norsk. I tillegg ble det gitt undervisning i realfag av lærere fra Norges tekniske høgskole og Vitenskapsmuseet. Etterhvert ble det også gitt undervisning i engelsk og tysk. Elevtallet var begrenset til 60 studenter, på grunn av størrelsen på skolestuen på Lade gård.
Norges lærerhøgskole holdt fra 1922 til 1960 til i Lade gård på Lade i tidligere Strinda kommune. I 1960 åpnet større undervisningslokaler på Rosenborg. Her ble det blant annet plass til sette i gang undervisning i realfag. I 1972 flyttet noen fag inn i et kommunalt bygg tiltenkt næringsvirksomhet på Lade. Flyttingen skulle i utgangspunktet være midlertidig i påvente av utbyggingen av Dragvoll som åpnet i 1978. Campus Lade ble imidlertid ikke helt fraflyttet før i 2003, da psykologi kunne flytte til delvis nye bygg på Dragvoll, og var da siste bit av NTNU til å forlate Lade.
På 1950-tallet startet en storstilt utvidelse av Lærerhøgskolen, og det ble gradvis innført grunnfags-, mellomfags- og til sist hovedfags-undervisning i humaniora, samfunnsfag og realfag. Skolen gikk så i 1968 inn i Universitetet i Trondheim som en autonom høyskole på linje med Norges tekniske høgskole.[1] Høyskolen byttet navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen i 1984.
1. januar 1990 ble Stiftelsen Idrettshøgskolen i Trondheim gjort til del av SV-fakultetet.[2] Som del av AVH fikk Idrettshøgskolen navnet «Universitetet i Trondheim – AVH – Idrettshøgskolen.»[3] Idrettshøgskolen tok navnet Idrettsvitenskapelig institutt fra 1. januar 1994.
De humanistiske fagene holdt en periode til på Øya i det som i dag er Trondheim Spektrum. Rosenborg huset biologi og kjemi, mens fysikk og matematikk holdt til på Lade sammen med psykologi og informatikk.
Fagmiljøene på Rosenborg og Lade ble flyttet til Gløshaugen og Dragvoll som følge av opprettelsen av NTNU i 1996. I 2000 ble instituttene for biologi, kjemi, fysikk og matematikk ble flyttet til Realfagbygget på Gløshaugen og slått sammen med fagmiljøene som allerede eksisterte der. Institutt for informatikk ble slått sammen med Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap i Gamle Fysikk, som ble overtatt etter at Gløshaugen-fysikerne der flyttet til Realfagbygget.
Bygningene på Lade ble bygget om til leiligheter og kontorlokaler. De gamle universitetsbygningene på Rosenborg er revet og leilighetskomplekser er oppført på store deler av det gamle universitetsområdet.
Rektorer ved NLHT/AVH
rediger- Søren Andreas Nordeide (pedagogikk) 30. juni 1922–februar 1936 (formelt til 30. juni 1937)
- Ragnvald Iversen (norsk) februar 1936–1. september 1936
- Arne Bergsgård (historie) 1. september 1936–31. mars 1953
- Sigbjørn Nørstebø (pedagogikk) 1. april 1953–30. juni 1956
- Olav Næs (nordisk språkvitenskap) 1. juli 1956–30. juni 1963
- Edvard Bull d.y. (historie) 30. juni 1963–1. juli 1969
- Haakon Olsen (fysikk) 1. juli 1969–30. juni 1975
- Eva Sivertsen (engelsk språkvitenskap) 1. juli 1975–30. juni 1981
- Jørn Sandnes (historie) 1. juli 1981–30. juni 1984
- Eiliv Steinnes 1. juli 1984–30. juni 1990
- Magne Dybvig 1. juli 1990–31. desember 1992
- Per Øverland 1. januar 1993–31. desember 1995
Referanser
rediger- ^ Ot.prp. nr. 62 (1988–1989) Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler side 14 sp. 2 (Nasjonalbiblioteket) (Stortinget)
- ^ Astrid Wale: Universitet og høgskole. Den allmennvitenskapelige høgskolen 1984–1996 side 126–127.
- ^ Stillingsannonse i Arbeiderbladet, 28. juli 1990 side 31
Litteratur
rediger- AVHs historikk er oppsummert i kapittel 4.1.3 i utredning om NTNU, NOU 1995: 28
- Anders Kirkhusmo (red.): «Akademi og seminar». Norges lærerhøgskole 1922–1982 (Tapir forlag, 1983).[1]
- Astrid Wale: Universitet og høgskole: Den allmenvitenskapelige høgskolen 1984-1996.
- NTNUs historie