Ragnvald Iversen
Ragnvald Iversen (født 18. januar 1882 i Tromsø, død 21. august 1960 i Trondheim) var en norsk skolemann og professor i nordisk språkvitenskap.[2][3]
| Ragnvald Iversen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. jan. 1882[1] Tromsø | ||
| Død | 21. aug. 1960[1] (78 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1952) Gunnerusmedaljen (1957) | ||
Etter examen artium 1899 fra Tromsø off. høiere almenskole flyttet han til Kristiania der han jobbet som lærer samtidig med studier, blant annet ved Brandbu middelskole 1907–09. Etter cand.philol. 1910 på avhandlingen Senjen-maalet. Lydverket i hoveddrag (utgitt 1913), var han adjunkt i Arendal 1910–13. Fra 1913 var han overlærer ved den kommunale middelskole på Hønefoss, der han traff sin første kone Clara Brodersen, som hadde jobbet der som lærer siden 1911. Iversen jobbet på Hønefoss frem til 1920, hadde utenlandsopphold i København 1913–14 og vant H.M. Kongens gullmedalje i 1917 på avhandlingen Syntaksen i Tromsø bymål. Fra 1918 gikk han ut i delvis permisjon, da han hadde fått et universitetsstipendiat som ledet ham til dr.philos. i 1921 på avhandlingen Bokmål og talemål i Norge 1560–1630.
Fra 1922 var han professor ved den nyopprettede Norges lærerhøgskole i Trondheim (rektor i 1936), og ble samme året innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1932. Sammen med Halvdan Koht, også fra Tromsø, Johan Bojer, Gustav Natvig-Pedersen, Arne Bergsgård og Martin Birkeland, satt Iversen fra 1934 i ei nemnd, hvis anbefalinger ledet til Rettskrivningen av 1938 og samnorsk.[4]
I 1952 gikk han av med pensjon og mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, og i 1957 mottok han Gunnerusmedaljen fra nevnte selskab. I miljøet rundt Uppsala universitet var han med i Kungl. Gustav Adolfs Akademien fra 1933, Kgl. Humanistiska Vetenskaps-Samfundet 1952, ble æresdoktor i 1953 og med i Kgl. Humanistiska Vetenskaps-Samfundet fra 1959. Ikke uventet mottok han også den svenske Nordstjerneordenen. Iversen var også visespeidersjef 1920 til 1945, mottok Sølvulven 1924 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1936 for dette, samt St. Olavs Orden av type ridder og kommandør.[5]
Familie rediger
Han var sønn av Anton Christian Iversen (1852–1930) og Emilie Odine Jacobsen (1856–1946). Ragnvald giftet seg i 1915 med Clara Grace Brodersen (1878–1921) og i 1932 med Torborg Tjernström (1909–2001).
Annet rediger
Iversens språklige arbeid ble gjort til gjenstand for harselas i André Bjerkes essay "Samnorskfilologen-En vitenskapelig molbohistorie".[6]
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnvald_Iversen[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Ragnvald Iversen» i Store norske leksikon
- ^ «Ragnvald Iversen: Skolemann, forsker og speider». Ragnvald Lien.
- ^ «Ny rettskrivning 1938». Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 31. januar 2013.
- ^ «Ragnvald Iversen». Norsk Speidermuseum.
- ^ https://www.nb.no/items/14b53fcf7f0c5a6da5949ace55cf6d06?page=107&searchText=Sproget%20som%20ikke%20vil%20d%C3%B8
Eksterne lenker rediger
- Ragnvald Iversens private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket