Lade gård i Trondheim, var i vikingtiden sete for Ladejarlene (egentlig Jarlene av Strinda) og var et betydelig maktsentrum i Norge. Den er særlig knyttet til rikssamlingen der Håkon Grjotgardsson Ladejarl var sentral i å stabilisere Harald Hårfagre som konge av Norge. Etter at den siste Ladejarlen Håkon Eiriksson, som også var riksstyrer, omkom i 1029 eller 1030, mistet gården sin nasjonale betydning, men var fremdeles en rik og viktig gård lokalt. Etter kristendommens innføring ble gården underlagt kirken, etter hvert som klostergods for Bakke kloster. Den ble krongods etter reformasjonen. I 1574 gikk gården over i privat eie. Det var Hans Ovesen Rød-Lunow som overtok og gjorde den om til adelsgård, etter et makeskifte med Norges daværende konge, Fredrik II.

Lade gård på en tegning av Johannes Finne Rosenvinge fra 1819.
Lade gård, ca.1910–15. Fra Trondheim byarkiv
Lade gårds nordre sidebygg, ukjent år. Fra Trondheim byarkiv.
Lade gård 1. oktober 1965. Fra Trondheim byarkiv.

Bygninger

rediger

Dagens bygninger er for det meste oppført 1810-1811 da gården var eid av den trondheimske grossererfamilien Meincke. De er oppført i empirestil og er sammen med den restaurerte hagen det mest komplette og bevarte empireanlegget i Norge.

Undervisningslokaler

rediger

I perioden 1922 til 1960 holdt Noregs lærarhøgskole til i lokalene. Fra 1964 til 1994 ble lokalene brukt av Sosialhøgskolen i Trondheim.

Trondheim kommune kjøpte gården i 1917. Reitangruppen kjøpte gården i 1992.

Eksterne lenker

rediger