Wikipedia

Nordvestlandet folkehøgskole

folkehøgskole

Nordvestlandet folkehøgskole (tidl. Nordmøre ungdomsskule og Høgtun folkehøgskole) er en folkehøgskole i Gjemnes på Nordmøre. Skolen, som tok dagens navn i 2020, tilbyr linjefag innen idrett, friluftsliv og formingsfag, og har en internatkapasitet på 105 elever.[1] Skolen er tilknyttet Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole, IKF, som er fellesorganet for de kristne folkehøgskolene i Norge. Den eies i dag av nordvestlandske kretser av Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband og Indremisjonsforbundet.

Nordvestlandet folkehøgskole
Motto"Bygd for bevegelse"
LandNorge
KommuneGjemnes
Adresse6639 Torvikbukt
Nettstedhogtun.no (no)
nordvestlandet.no (no)
Beliggenhet
Kart
Nordvestlandet folkehøgskole
62°56′35″N 7°51′17″Ø

Skolen ble opprettet som en kristelig ungdomsskole i 1917 og ble drevet som folkehøgskole fra 1949 da ungdomsskoler, amtsskoler (fylkesskoler fra 1919) og frilynte folkehøgskoler ble omfattet ett elles lovverk for folkehøgskoler, og i praksis ble ett skoleslag.[2]

Etableringen

rediger

Ideen om en kristelig ungdomsskole på Nordmøre ble lansert av kirkesanger og lærer Anton T. Malme[3][4] på et kretsmøte i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917.[5] I etterkant av dette ble det kalt inn til et samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet ble det satt ned en arbeidsgruppe som bestod av Patrick Tveikra, Johan Slørdahl, Aslak Øyen og Ingvald Lyche. Arbeidsgruppen skulle jobbe videre med å realisere skoleprosjektet. Det ble arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet ble Olav Nilsen Grytli kalt til å være skolens første rektor. På det andre møtet ble «Føreningen for Nordmør Ungdomsskole» stiftet som skolens første eier. Arbeidsgruppen gikk inn i styret og ble forsterket med ytterligere seks mann. Det ble vedtatt at Torvikbukt skulle være foreløpig skolested, og at skoledriften skulle starte allerede 15. oktober.[6] Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt ble leid ut som undervisningslokaler, mens innkvartering og servering foregikk på gårdsbrukene i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever.[3]

Skoleanlegget

rediger

Høgtun tar form

rediger

Allerede første skoleåret ble det bestemt at skolen skulle få permanent lokalisering i Torvikbukt, og våren 1918 bestemte styret å kjøpe branntomta etter styremedlem Ingvald Lyches gård, Løkkegarden. Byggingen av en gymnastikksal startet den påfølgende sommeren, og et hus fra Blikåsen (Blikåshuset eller Blekkhuset) ble kjøpt og flyttet ned til Torvikbukt. I en avstemning ble Høgtun valgt som navn på tunet, i konkurranse med Høgheim og Uppheim. Undervisninga flyttet over til Høgtun allerede høsten 1918. Det andre skoleåret ble preget av spanskesyken. Mange på skolen ble syke, men ingen døde. Løkkegarden ble først drevet videre i skolens regi, men i 1921 ble Høgtun skilt ut som en egen parsell, mens resten av Løkkegården ble solgt tilbake til gårdbrukere i bygda.[7] 1923 stod skolens internatbygg ferdig, og for første gang kunne skolens elever flytte inn på tunet. Fram til da hadde elevene bodd på hybler rundt på gårdene i bygda.[3] Internatbygget ble senere ansett som skolens hovedbygg og er av noen kilder omtalt som Nordmøres største trebygning.[8]

 
Nordvestlandet folkehøgskole ligger på Høgtun i Torvikbukt i Møre og Romsdal. Høgtun folkehøgskole var navnet på skolen fra 1969 til 2020.

Videreutvikling

rediger

I 1935 skrev avisen Tidens Krav at styret vurderte å flytte skolen til Tingvoll.[9] Dette er ikke omtalt i skolens egne publikasjoner, og det ble heller ikke realisert. Derimot ble det lagt planer om forbedringer av byggene rett før krigen, men den urolige situasjonen satte en stopper for dette. I 1958 ble den gamle gymnastikksalen revet til fordel for et nytt murbygg, som inneholdt både internat, undervisningsrom, gymnastikksal og sløydsal. Dette ble høytidelig vigslet i mai 1960. Internatbygget Øvretun stod klart i 1967. Etter en tragisk brann i 1984, ble det behov for å rehabilitere murbygget, og i 1986 ble en utvidet versjon av gymsalen tatt i bruk. I 2005 ble det gamle Blekkhuset erstattet av et nytt internatbygg.[5] I 2021 ble Øvretun rehabilitert.

Kunst og arkitektur

rediger

Dagligstua i hovedbygget ble i 1931 dekorert av kunstmaler Axel Fiske, som malte ett motiv fra hver av datidens 16 kommuner på Nordmøre.[3] Fiske ble senere ordfører i Frei kommune.[5] Et stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var en gave som fra elevlaget i forbindelse med skolens femtiårsjubileum.[5] Knut P. Bugge var arkitekten som ble engasjert da internatet Øvretun ble bygd i 1966–1967.[3] Bugge ble også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovedbygget fra 1923.[5]

rediger

Skolen het frem til 1969 «Nordmøre ungdomsskole». Fram til 1923 ble riktig nok varianten Nordmør mest brukt, og både ungdomsskole og ungdomsskule ble brukt, alt etter hvilken målform som ble benyttet i teksten. På grunn av lovendringer i 1949[2] og innføring av allmenn i ungdomsskole i hele Norge fra 1969[10], måtte skolen bytte navn i 1969.[5] Begrepet «ungdomsskule» måtte erstattes med «folkehøgskule» eller «folkehøgskole». Navnet «Nordmøre folkehøgskule» var allerede i bruk i Surnadal, derfor ble det nye navnet på skolen i Torvikbukt «Høgtun folkehøgskole».

Skolen byttet formelt navn til «Nordvestlandet folkehøgskole» i juni 2020.[11] Navneskiftet ble markert på Høgtun 16. oktober 2020.[12] «Høgtun» brukes fortsatt som navn på tunet skolen ligger på.

Undervisningstilbudet

rediger

Fagprofilen har variert i takt med utviklingen i de kristne ungdomsskolene og etter hvert folkehøgskolene. Per 2020 har skolen en satsing på idrettsfag, friluftsliv og formingsfag.

Eiere

rediger

Foreningen for Nordmøre ungdomsskole ble stiftet 19. august 1917 og var skolens første eier. Foreningen ble senere omorganisert og byttet 18. desember 1921 navn til Nordmøre Ungdomsskoleforening.[13] Fra 1. juli 1954 ble skolen overdratt til Nordmøre kretser av Indremisjonsselskapet, Vestlandske Indremisjonsforbund og Misjonssambandet (NLM). Det Norske Misjonsselskap fikk også tilbudet, men de måtte avslå.[3] Senere har de tre eierorganisasjonene gjennomgått både fusjoner og nye regioninndelinger, men eierskapet til skolen har de tatt med seg. I dag eies skolen av Normisjon Region Møre, Nordmøre og Romsdal Indremisjon og NLM Region Nordvest.

Rektorer

rediger

Disse har vært rektorer for Nordmøre ungdomsskule (1917–1969), Høgtun folkehøgskole (1969–2020) og Nordvestlandet folkehøgskole (2020–):[5]

  • Olav Grytli (1917–1953)
  • Sverre Reiten (1953–1961)
  • Åsmund Eikli (1961–1970)
  • Tormod Reiten (1970–1999)
  • Edgar Fredriksen (1999–2016)
  • Bjarte Grøteide (2016–dd)

Referanser

rediger
  1. ^ «Folkehøgskolene». Besøkt 23. oktober 2020. 
  2. ^ a b «Folkehøyskole». Store Norske Leksikon. Besøkt 18. oktober 2020. 
  3. ^ a b c d e f Reiten, Tormod (1968). Nordmøre Ungdomsskule 50 år. Tingvoll: Bettens trykkeri. 
  4. ^ «Anton T. Malme». Besøkt 22. oktober 2020. 
  5. ^ a b c d e f g Ingvaldsen, Miriam Finset (2017). Med framtid og håp til ungdomen. Høgtun - ein sprek hundreåring 1917–2017. Høgtun folkehøgskole. 
  6. ^ «Nordmøre ungdomsskole». Romsdals Amtstidende. 29. august 1917. s. 2 og 3. 
  7. ^ Leivdal, Nils Tore (1983). Gards- og ættesoge for Gjemnes. Bind 1. Gjemnes kulturstyre. s. 227. 
  8. ^ Ola Stranden Andersen. «Gamlebygget - Høgtun folkehøgskole». Besøkt 20. oktober 2020. 
  9. ^ «Nordmøre ungdomsskole og flytningen». Tidens Krav. 9. juli 1935. s. 2. 
  10. ^ Harald Jarning (21. mars 2020). «Norsk utdanningshistorie». Store Norske Leksikon. Besøkt 18. oktober 2020. 
  11. ^ «Kunngjøringer i Brønnøysundregistret». Besøkt 18. oktober 2020. 
  12. ^ «Høgtun folkehøgskole bytter navn». Tidens Krav. 10. oktober 2020. 
  13. ^ Nordmøre ungdomsskule Høgtun: 10-aarsskrift 1917–1927. Kristiansund: John Johnsens Trykkeri. 1927. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nordvestlandet_folkehøgskole&oldid=24435839»