Kristelig ungdomsskole
Kristelig ungdomsskole var en type folkehøgskoler som ble etablert i Norge fra 1893 som en slags parallell til de grundtvigianske folkehøgskolene som etablerte seg i Danmark fra 1844 og i Norge i 1864. I 1875 vedtok Stortinget å opprette amtsskoler[1]. Fra 1920 endret amtsskolene benevnelse til fylkesskoler.
Disse tre skoleslagene ble drevet side om side som allmenndannende og folkeopplysende internatskoler for ungdom i Norge. I 1949 ble det vedtatt et felles lovverk for folkehøgskoler, og begrepene «kristelig ungdomsskole» og fylkesskoler gikk over i historien.[1]
Bakgrunn rediger
De kristelige ungdomsskolene vokste fram med utgangspunkt i N. S. F. Grundtvig og Christen Kold. Særlig var Kold sentral i etableringen av de kristne skolene. I 1893 startet amtsskolestyrer Asbjørn Knutsen (1842–1917) den første kristelige ungdomsskolen på Heibø i Heddal under navnet Notodden utvidede praktiske ungdomsskole (senere Sagavoll ungdomsskole), og la med den grunnlaget for den kristelige ungdomsskolen i Norge[2]. Det var lenge liten kontakt mellom de frilynte folkehøgskolene og de kristelige ungdomsskolene. Dette motsetningsforholdet kom til en viss grad til å prege forholdet mellom de to skoleslagene like til samarbeidet om felles lov for folkehøyskolene ble tatt opp før og etter den annen verdenskrig. Datidens fylkesskoler (tidl. amtsskoler), frilynte folkehøgskoler og kristelige ungdsomsskoler ble samlet under felles lovverk fra 1949 og ble til folkehøgskolebevegelsen slik vi kjenner den i dag. Noen av skolene brukte imidlertid ungdomsskolebegrepet i navnet sitt, inntil ny utdanningslov og innføring av allmen ungdomsskole i 1969 gjorde at også disse måtte bytte navn til folkehøgskole.
De av dagens folkehøgskoler som opprinnelig ble etablert som kristelige ungdomsskoler, er i stor grad knyttet til Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole.
Tidslinje før 1949 rediger
Følgende skoler ble etablert som kristelige ungdomsskoler i Norge i tiden frem til 1949:
- 1893: Notodden utvidede praktiske ungdomsskole i Heddal (ble senere Sagavoll folkehøgskole i Gvarv)[1]
- 1897: Framnes ungdomsskole i Norheimsund (omgjort i 1993 til Framnes vidaregåande skule)[3]
- 1899: Fredly ungdomsskole i på Nidarvoll i Trondheim (flyttet til Børsa i 1967)[4]
- 1899: Valdres ungdomsskole i Vestre Slidre (flyttet til senere til Fagernes i og i 1911 til Leira)
- 1901: Oplandenes kristelige ungdsomsskole på Biri (flyttet året etterpå til Gjøvik og ble Viken kristelige ungdomsskole; byttet senere navn til Musikkfolkehøgskolen Viken)
- 1902: Sunnfjord ungdomsskule i Naustdal (flyttet til Førde i 1909)
- 1908: Sunnmøre ungdomsskule i Ulsteinvik
- 1912: Sørlandets Kristelige Ungdomsskole på Birkenes (senere Birkeland folkehøgskole; heter fra 2010 Folkehøgskolen Sørlandet)
- 1912: Haugetun ungdomsskole på Rolvsøy
- 1913: Indremissionens ungdomsskole på Jæderen på Revheim (fra 1919 Solborg folkehøgskole på Tjensvoll)
- 1913: Danvik kristelige ungdomsskole i Drammen
- 1913: Nordland indremissionkreds kristelige ungdomsskole i Rognan (senere Fredheim folkehøgskole, nedlagt i 2001)
- 1914: Møre ungdomsskole i Nørvasund (senere Borgund folkehøgskole på Hatleholen; heter fra 2018 Ålesund folkehøgskole)
- 1914: Nordhordland ungdomsskole på Frekhaug
- 1915: Bakketun ungdomsskole i Verdal
- 1916: Øytun ungdomsskole i Havøysund (flyttet til Alta i 1970 og byttet navn til Alta folkehøgskole i 2016)
- 1916: Heimly ungdomsskole på Finnsnes (nedlagt i 2001)
- 1917: Rauma ungdomsskole på Hjelset (flyttet til Molde i 1919 og byttet navn til Molde folkehøgskole i 2007)
- 1917: Nordmøre ungdomsskole i Torvikbukt (byttet senere navn til Høgtun folkehøgskole; heter fra 2020 Nordvestlandet folkehøgskole)
- 1918: Bjerkely ungdomsskole på Arneberg
- 1918: Rødde ungdomsskole i Melhus
- 1919: Tryggheim ungdomsskole på Nærbø (ble i 1983 omgjort til Tryggheim videregående skole)
- 1919: Fjellhaug ungdomsskole i Oslo (ble senere omgjort til Fjellhaug bibelskole)
- 1920: Grenland ungdomsskole på Eidanger
- 1921: Frikirkens ungdomsskole i Stavern (senere Fredtun folkehøgskole; heter fra 2011 Stavern folkehøgskole)
- 1921: Vestagder ungdomsskole i Kvås (senere Kvås folkehøgskole, omgjort til videregående skole i 2006, nedlagt i 2008)
- 1923: Nordfjord ungdomsskole på Vereide
- 1936: Risøy ungdomsskole for sjømenn i Gjeving
- 1936: Samisk ungdomsskole i Karasjok (nedlagt 1985, gjenopprettet i 1991 og nedlagt i 2000)
- 1936: Sogn ungdomsskule i Balestrand (nedlagt i 1987)
Kristne folkehøgskoler etablert etter 1949 rediger
Det har kommet til flere kristne folkehøgskoler også etter 1949, men disse ble direkte underlagt felles lovverk for folkehøgskoler har derfor ikke vært ungdomsskoler. Disse er Hurdal Verk (1945) Lundheim (1952) på Moi, Holtekilen (1958) på Stabekk, Rønningen (1969) i Oslo, Hadsel (1969-1999) på Stokmarknes, Hedmarktoppen (1970) på Hamar, Jeløy (1971) i Moss, Soltun (1971) i Evenskjer, Sandvik (1971) i Mosjøen, Malangsenteret (1988) på Mortenhals, Svalbard (2019) i Longyearbyen og Sjøholt (2020) i Ålesund.
Selv om alle skolene formelt ble folkehøgskoler etter 1949, så ventet flere av de kristelige ungdomsskolene med å gå over til det nye navnet til tidlig i 1970-årene, etter at grunnskolens ungdomstrinn hadde fått betegnelsen ungdomsskole.[1]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d Klepp, Olbjørn (28. juni 2018). «Folkehøyskole i Store norske leksikon på snl.no.». snl.no. Besøkt 31. oktober 2020.
- ^ Ukjent (1930). Dei private ungdomsskulane - eit oversyn. Handelstrykkeriet a.s., Drammen.
- ^ «Framnes-historia». Besøkt 1. november 2020.
- ^ Rosvold, Knut A. (8. juni 2020). «Nidarvoll i Store norske leksikon». snl.no. Besøkt 1. november 2020.