Nordøykjempemoa

utryddet art av moafugler

Nordøykjempemoa (Dinornis novaezealandiae) var en av moafuglene (Dinornithiformes) som levde på New Zealand, og den var endemisk for Nordøya. Arten er én av to arter i slekten Dinornis, som videre inngår i kjempemoafamilien (Dinornithidae). Nordøykjempemoaen var utryddet lenge før James Cook kom til øyene i 1769. Ifølge Hume (2017) ble den trolig utryddet av maoriene i tidsrommet 1350–1450.[1]

Nordøykjempemoa
– montert skjelett –
Nomenklatur
Dinornis novaezealandiae
Owen, 1843
Populærnavn
nordøykjempemoa
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenDinornithiformes
FamilieDinornithidae
SlektDinornis
Økologi
Habitat: terrestrisk, flygeudyktig
Utbredelse: var endemisk for NordøyaNew Zealand
Kranium

Biologi rediger

Nordøykjempemoaen var litt mindre enn sørøykjempemoaen (D. robustus), men allikevel den nest høyeste av de ni moa-artene. Hunnen var størst og kunne bli nærmere 2 meter høy på ryggen. Begge artene i kjempemoaslekten hadde relativt lange, raggete hårlignende fjær, opptil 18 cm lange, som dekket kroppen. Hodet og den lange halsen ble trolig båret i høyde med rygglinjen, og altså ikke med halsen oppreist slik mange skjeletter har blitt montert. Størrelsen varierte også etter habitat, der fugler som levde i busklandskapet i lavlandet ble fysisk større enn de som levde i tett skog i høylandet.[2] Nordøykjempemoaen hadde sitt primærhabitat i lavlandet på Nordøya.

Nordøykjempemoaen var en veldig høy og relativt slank moa, med et relativt lite, bredt og flatt hode med et robust, flatt og lett buet nebb.[2] Hunnene var markant større enn hannene, og de ble cirka 150 % høyere og 280 % tyngre.[2] Hunnene veide omkring 76–242 kg og kunne bli opptil 300 cm høye.[2] Hannene veide 34–85 kg og kunne bli opptil 240 cm høye.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Worthy & Scofield (2012).[3]

Treliste

Slektskap rediger

Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009).[4]

Dinornithiformes 

 Megalapteryidae

 Megalapteryx didinus



Dinornithidae
Dinornis 

D. robustus



D. novaezealandiae





 Emeidae 
 Pachyornis 

P. australis




P. elephantopus



P. geranoides






Anomalopteryx didiformis




Emeus crassus



Euryapteryx curtus







Referanser rediger

  1. ^ Hume, Julian P. (2017) Extinct Birds. Bloomsbury Publishing, 2017. p. 560. ISBN 9781472937452
  2. ^ a b c d e Szabo, M.J. 2013 [updated 2017]. North Island giant moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/north-island-giant-moa
  3. ^ Worthy, T. H.; Scofield, R. P. (2012). Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised. New Zealand Journal of Zoology 39 (2): p. 87–153. doi: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060.
  4. ^ Bunce, M.; Worthy, T. H.; Phillips, M. J.; Holdaway, R. N.; Willerslev, E.; Haile, J.; Shapiro, B.; Scofield, R. P.; Drummond, A.; Kamp, P. J. J.; Cooper, A. (2009). «The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography» (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences. 106 (49): 20646–20651. Bibcode:2009PNAS..10620646B. PMC 2791642 . PMID 19923428. doi:10.1073/pnas.0906660106. 

Eksterne lenker rediger