Åpne hovedmenyen
Norðragøta
Norðragøta
LandDanmark Danmark
Autonomt områdeFærøyene Færøyene
SysselEysturoy
KommuneEysturkommuna
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning629 (2015[1])

Norðragøta
62°12′3″N 6°44′27″W

Norðragøta (IPA: [ˈnoːɹaˌgøːta], dansk: Nordregøte), eller Gøta, er en bygd på Færøyene. Bygden ligger innerst i Gøtuvík på østkysten av Eysturoy. Norðragøta har en fiskerihavn med mange trålere, fiskemottak og fiskeeksportfirma. Det finnes også en plastvarefabrikk og mange handels- og servicebedrifter.

Norðagøta er administrasjonssentrum i Eysturkommuna, og danner en sammenhengende bebyggelse med Syðrugøta og Gøtugjógv. Den 1. januar 2015 hadde Norðagøta 629 innbyggere, mens den sammen med nabobygdene hadde 1 077 innbyggere.[1] Gøtu kirkja er sognekirke for de tre bygdene.

Stedsnavnet betyr «gate», i betydningen «ferdselsåre», jamfør Nordagutu i Telemark.[2] Norðagøta er fortsatt et viktig trafikknutepunkt med veiforbindelse til Leirvík og Fuglafjørður i nord og til bygdene langs Skálafjørður i sør.

SamfunnRediger

Norðragøta var administrasjonssentrum i Gøtu kommuna fra 1912 til 2009, da Gøtu kommuna slått sammen med Leirvíkar kommuna til Eysturkommuna. Eysturkommuna har sitt administrasjonssentrum i Leirvík, som også ligger kort avstand fra Norðragøta. Norðragøta hører under Gøta kirkesogn som omfatter bygdene fra den tidligere Gøtu kommuna. Tidligere var trekirken Gøtu kirkja fra 1833 i Norðragøta sognekirke, men fra 1995 benyttes den nye kirken ved Gøtugjógv til dette formålet.

Postverk Føroya hadde eget postkontor i bygda fra 1915 til 1927, men fra da ble postvirksomheten sentralisert ved Gøtugjógv. Det fantes imidlertid frem til 1955 en ordning der post til bygda ble sortert ut ved Gøtugjógv for å så deretter bli fraktet til postkontoret i Norðragøta.

HistorieRediger

Norðragøta er en bygd med stor betydning i færøysk historie. Det er ikke kjent når bygda ble grunnlagt, men den er første gang nevnt i Færøyingesaga.[3] Norðragøta er nevnt i forbindelse med Tróndur í Gøtu, som hadde sin hovedgård i Gøta – det er dog uvisst om Gøta i denne sammenhengen var Norðragøta eller Syðrugøta, men Norðragøta er oftest trukket frem som dette stedet. Tróndur var en hedensk vikinghøvding som styrte hele Færøyene i en periode, og fremstilles som den onde i sagaen. Sigmundur Brestisson, hvis far Tróndur drepte, er fremstilt som den gode, selv om også Sigmundur ledet røvertokter med mord og brann til følge. Sigmundur beseiret til slutt Tróndur og innførte kristendommen rundt år 1000.

Gøta har trolig fått navnet sitt fra en ferdselsvei eller vandrerrute som gikk gjennom område i tidligere tider, og som folk har bosatt seg ved, da gøta er det færøyske ordet for «gate». Navnet bøyes Gøtu ([gøːto]) i dativ og genitiv.

Det blir hevdet at den færøyske aksenten ved uttale av dansk, gøtudansk, har fått navnet sitt herfra

De gamle huseneRediger

 
 
Musikeren Eivør Pálsdóttir på besøk i Blásastova
 
Havnen i Norðragøta
 
Gøtu kirkja

I færøyske bygder har gamle hus vanligvis sine egne navn. I Norðragøta finnes de vernede husene Blásastova, Húsini hjá Glyvra Hanusi, Jákupsstova og Húsini hjá Peri. Gruppen med gamle hus omfatter også det gamle høylageret, som tilhører Blásastova, og den gamle kirken fra 1833.

Blásastova er et gårdshus som ble reist i 1833. I 1860 forlenget man huset med et lite påbygg i den øverste enden. Huset er bygd i tradisjonell færøysk stil, i tre på steingrunn. Langs den nordlige ytterveggen reiste man en steinmur som vern mot storm og regn. Taket er dekket med et tykt lag bjørkenever, og oppå dette gresstorv. Ytterveggene er behandlet med tjære, samtlige innervegger, tak- og gulvplanker består av ubehandlet granved. Det viktigste rommet var Roykstova, med et åpent ildsted der røyken sev ut gjennom en spalte i taket, eventuelt gjennom en skorstein. Gulvet bestod vanligvis av stampet jord. I Blásastova var gulvet av tre og hadde i tillegg en Herd, som sannsynligvis er påført på 1900-tallet.

Det lokale historielaget har gjort Blásastova til museum. I rommene kan man se husgeråd og møbler som gjenspeiler hvordan livet en gang har vært på en færøysk bondegård. Høylageret er også museum, og inneholder gjenstander med tilknytning til arbeidet utendørs. En færøysk bondegård bestod av en gruppe hus som sjelden var bygd sammen. Blásastova var bolighuset. I tillegg var det staller, og tørkehus for oppbevaring av kjøtt og fisk.

De gamle fiskerhusene ble bygd omkring 1900, da jordbruket fikk redusert betydning til fordel for fiske. Husene ble reist i 1902 og 1907. I stedet for den tradisjonelle Roykstova hadde man nå et kjøkken med installert vann og avløp. Når det gjelder byggestil og proporsjoner, skiller ikke disse husene seg fra færøyske byggetradisjoner.

Húsi hjá Glyvra Hanusi er et meget vakkert, restaurert hus. Det brukes som møtelokale for medlemmene av historielaget, og til andre arrangementer. Begge de andre nyrestaurerte husene er privateide, og brukes som sommerhus av familiene.

De fire vernede husene var motiver på en serie frimerker fra Postverk Føroya i 1992.

Gøtu kirkjaRediger

Utdypende artikkel: Gøtu kirkja

Norðragøtas tidstypiske trekirke med gresstak ble reist i 1833. Denne kirken regnes blant det fineste av færøysk byggekunst fra denne tiden. Et gammelt sagn skal ha det til at kirken ble fullstendig ødelagt av uvær tre ganger. For at dette ikke skulle skje igjen, gav en dansk prest bygdefolket et råd om at de skulle støpe bolter i alle fire hjørnene på kirken.[4] Dette ble gjort, og siden har ikke uvær skadet kirken. Den nye sognekirken ble innviet ved Gøtugjógv i 1995, i dronning Margrethe II av Danmarks nærvær.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir, kyn og ár» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 1. mars 2016. 
  2. ^ Matras, Christian (1939). «Færöerne». I Olsen, Magnus. Nordisk kultur, bd. V. Stedsnavn (dansk). Oslo: Aschehoug. s. 56. OCLC 5129683. 
  3. ^ Heimabeiti Arkivert 15. juli 2015 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Fólkakirkjan». Arkivert fra originalen 26. juli 2014. Besøkt 9. oktober 2009. 

Eksterne lenkerRediger